Så sent som 17.september forlangte Saddam Hussein at USA skulle trekke seg ut av Irak uten betingelser. Det skjedde i et lydbåndopptak som ble kringkastet av fjernsynsstasjonen Al-Arabiyah i Dubai.

Talen var, i engelsk oversettelse, på snaue 1500 ord og krydret med vers fra Koranen. Hovedbudskapet var oppfordring til demonstrasjoner og væpnet motstand mot okkupasjonsmaktene.

TEMMELIG NØYAKTIG en måned senere fikk 20 stammeledere i og ved Saddams hjem— og gjemmested, Tikrit, et «hemmelig og personlig» brev skrevet på brevpapir med presidentens segl og angivelige personlige underskrift.

Det oppfordret stammelederne til å gå til hellig krig mot «de forhatte okkupantene» fordi «frelsens dag er nær». Brevet roste de som angrep okkupantene eller de irakere som samarbeidet med dem.

Dette var de siste kjente livstegn fra Saddam Hussein. Etter dette hadde han antakelig mer enn nok med å forflytte seg mellom de forskjellige gjemmestedene i og rundt Tikrit. Tusenvis av amerikanske soldater deltok i jakten.

Budskapene står i sterk kontrast til den resignerte despoten som lot seg ta til fange lørdag. Men rapportene fra de første avhørene tyder på at Saddam Hussein har fått noe av gnisten tilbake, og at han ikke er villig til å innrømme noe som helst.

HAN ER IKKE å oppfatte som krigsfange, men ifølge USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld skal han behandles som det.

I praksis betyr det at han står under beskyttelse av Geneve-konvensjonene. I artikkel 13 i den tredje konvensjonen heter det:

«Fanger må til enhver tid være beskyttet, spesielt mot vold og ydmykelser og mot fornærmelser og offentlig nysgjerrighett».

Akkurat det rimer dårlig med slik Saddam Hussein er blitt presentert for offentligheten etter arrestasjonen.

VEIEN FREM til en rettssak mot den tidligere presidenten blir lang og kronglete, uansett hvilken rett det til syvende og sist blir klart at Saddam Hussein skal møte for.

Et vesentlig problem kan bli å begrense tiltalepunktene. Det vil sikkert være et ønske å begrense disse mest mulig. Listen med anklager er lang - og grufull.

Men erfaringene fra krigsforbryterdomstolene både for det tidligere Jugoslavia og Rwanda, er at for lange tiltaler kan forlenge rettsprosessene. Det er nok å minne om rettssaken mot Slobodan Milosevic som i februar er på vei inn i sitt tredje år, til tross for at rettens administrator fra første uke satte en meget stram timeplan.

Anklagelisten slik den foreligger i dag, har følgende hovedpunkter:

  • Drap, forfølgelse og tortur. Dette går helt tilbake til da Saddam tok makten i 1979. Da ble flere hundre ledere i Baath-partiet fengslet og henrettet. Siden er titusener av irakere forsvunnet, blitt henrettet, rundjult, voldtatt eller brent levende.
  • Iran-Irak krigen. Irak invaderte Iran i 1980, og den iranske regjeringen er i arbeid med et omfattende anklageskrift. Det er antatt at minst 20.000 iranere ble drept av sennepsgass eller andre nervegasser.
  • Angrep mot kurdere i Irak. Omkring 5000 kurdere ble drept av cyanidgass i et angrep mot landsbyen Halabja i Nord-Irak i 1988. Mer enn 100.000 kurdiske gutter og menn ble henrettet fra februar til september samme år i aksjoner mot Anfal-distriktet.

Etter Golf-krigen i 1991 ble titusener kurdere drept eller fengslet. Det er antatt at over en million kurdere flyktet fra landet i denne perioden.

  • Invasjonen av Kuwait/Golf-krigen . Iraks invasjon i og okkupasjon av Kuwait i august 1990 førte til Golf-krigen i januar 1991. Irakiske soldater er anklaget for summarisk å ha torturert og henrettet summarisk hundrevis av kuwaitere, plyndret Kuwait by. Over 700 oljebrønner ble satt i brann, og olje ble pumpet ut i Golfen med alvorlige forurensninger som resultat. Hevnaksjoner mot shia-muslimene og kurdere i Sør-Irak som gjorde oppstand etter krigen er også en del av anklagelisten her.
  • Manglende samarbeid med FN og det internasjonale samfunnet om avskaffelse av angivelige masseødeleggelsesvåpen, vil etter alt å dømme også være noe som en rettsprosess vil få på bordet.
SLITEN: Video av en tydelig sliten Sassam Hussein ble vist frem for pressen.
REUTERS