I en liten sum illustrerer dette hverdagsbildet en del av den frigjøringskampen afghanske kvinner må gjennom.

— Vi blir ikke kvitt undertrykkelsen ved å kaste burkaen, sier Najeba Sharif.

Den ferske viseministeren i Departementet for kvinnesaker legger ikke skjul på at veien til likestilling er lang for kvinnene i Afghanistan.

— Selv om mørketiden er over med Talibans fall, er utfordringene store og iøynefallende. Fortsatt er de afghanske kvinnene konfrontert med de fleste problemene. Verst av alle er kanskje alle overgrepene i hjemmene. Det er overgrep det er vanskelig å gjøre noe med, fordi så mange kvinner godtar at «slik skal det være». Det er en del av kulturen vår. Men jeg håper og tror at med bedre utdannelse, både for jenter og gutter, vil situasjonen endre seg. Også impulser og påvirkning utenfra vil bidra til forandring, sier Sharif.

Rollemodell

Den kjente nyhetsankerkvinnen fra pasjtunsk fjernsyn kan på mange måter være en rollemodell for sine medsøstre.

Ved siden av å ha rykket inn som juniorminister i regjeringen, leder hun fortsatt flere ukentlige nyhetssendinger i fjernsynet. Hun underviser i barneskolen. Og hun er redaktør og bidragsyter til kvinnemagasinet Rose.

Hjemme har hun en mann tar sin del av de huslige sysler.

— Vi følger en nøye oppsatt timeplan der vi har hver våre plikter. Hvis ikke, hadde ikke dette kunnet gå, sier Sharif.

— Hvor fant du den ektemannen?

— Jeg ble giftet bort til ham, svarer hun skjelmsk på BTs spørsmål.

Nettopp det å gi de afghanske kvinnene rett til selv å velge ektefelle er et av Kvinnedepartementets langsiktige mål:

— Men det sier seg selv at når vi har eksempler på at jentebarn er «gitt bort» mens de fortsatt ligger i sin mors liv, er det langt frem. Vi skal skape en grunnleggende forståelse for at kvinnene ikke bare er til for barneproduksjonen, at hun kan beordres til å hente vann til teen, selv om hun er aldri så syk eller har aldri så mange andre plikter i hjemmet. Det dreier seg om å endre holdninger, slik at kvinnene får sin rettmessige plass i samfunnet, sier Najeba Sharif.

Dialog med mullaene

Hun snakker ivrig om å få i stand en skikkelig dialog med de av presteskapet som «forvalter det gamle tankegodset». Det muslimske presteskapet - mullaene.

— Det står ingen steder i Koranen om undertrykkelse av kvinnen. Koranen skiller ikke mellom kjønnene. Jeg mener at mullaer som hevder dette, snakker ut fra egne ønsker. Islam er en levende organisme. Den er ikke trangsynt, men gir like rettigheter til kvinner og menn, sier visekvinneministeren.

— Jeg vil ha møte med mullaene slik at vi kan få garantier for at de ikke vil motsette seg undervisning i pikeskolene. Kvinner må også få rett til å kunne ta arbeid hos frivillige hjelpeorganisasjoner, slik mange i presteskapet går mot. Det kan gi kvinner kjærkomne inntekter som gjør henne i stand til å skape sitt eget liv, sier Sharif ivrig.

Grunnlovsfestet

Najeba Sharif vil ha grunnlovsfestet et forbud mot at menn har rett til å slå sine koner. Og Kvinnedepartementet arbeider med en grunnlovstekst med mål å begrense flerkoneriet.

— Også dette vil kunne begrense den utstrakte volden i hjemmene. Det er ikke til å komme forbi at det finnes menn som slår sine koner for å stoppe rivalisering mellom dem.

I dag tillates afghanske menn å ha inntil fire koner.

— Vi mener at det bør tas inn i grunnloven at en mann kan ta to koner dersom han kan bevise han har økonomiske evne til å gi ekteskapet den kvalitet kvinnene han krav på, sier Sharif. Hun fremholder at en slik lov kan bidra til å begrense tallet på ulykkelige kvinner i tvangsekteskap.

«Utstøtt»

Legen, politikeren og menneskerettighetsforkjemperen Sema Samar er eksempel på hvor vanskelig det kan være å drive kvinnekamp i det mannsdominerte afghanske samfunnet.

President Hamid Karzai hadde nominert henne som kvinneminister og visepresident i sin overgangsregjering. Men med sin frittalenhet var hun en torn i øyet på de konservative kreftene og Karzai ble, ifølge vestlige diplomater som fulgte den første Loyah Jirgah på nært hold, presset til å kvitte seg med henne etter at Samar var blitt verbalt hudflettet av talere på rad og rekke.

I dag leder hun landets uavhengige menneskerettighetskommisjon. Etter flere attentattrusler er hun omgitt av væpnede vakter, og adgangen til villaen som huser kontorene hennes i utkanten av Kabul er strengt kontrollert.

— Jeg er ikke av den typen «gode kvinner» som holder kjeft. Jeg insisterte på at en del prinsipper måtte gjennomføres og var ikke villig til å kompromisse. Det gjorde også slutt på min tid i regjeringen, sier Sema Samar til Bergens Tidende.

Nå kjemper hun for at FNs Menneskerettighetskonvensjon skal bli en del av landets nye grunnlov. Hennes kommisjon har i møter med kommisjonen som har utarbeidet grunnlovsforslaget, lagt frem konkret forslag om dette.

— Det vil sikre både kvinner og barns rettigheter. Og det vil begrense krigsherrenes makt og innflytelse.

Sema Samar ønsker at den nye afghanske staten skal bli så åpen som mulig. At pressen får den frihet som skal til for å kunne skrive om problemene:

— Jeg tror det er mange som frykter en fri presse. De ser en slik presse som angrep på sin makt. En åpen og kritisk presse vil bidra til at de som styrer tar tak i problemene og arbeider for å finne løsninger tilpasset det nye Afghanistan.

— Men vil ikke valgene neste år også bidra til dette?

— Til en viss grad. Kanskje kommer valgene litt for raskt. Men la oss gjennomføre dem slik Bonn-avtalen forutsetter. For å vise at ting skjer, er det bedre å gjennomføre valg som ikke er helt perfekte. Så får vi gjøre det bedre neste gang, sier Sema Samar.

IDEALET? Arnold Schwarzenegger er en stor helt i Kabul, og figurerer på store plakater i gatene. I den afghanske hovedstaden er det like vanlig å se kvinner i burka som uten. Mange hevder at kvinnene bruker klesdrakten av hensyn til sin egen sikkerhet. <p/> FOTO: REUTERS
KVINNEMINISTER: Najeba Sharif, profilert nyhetsanker på pasjtunsk fjernsyn, er viseminister i Departementet for Kvinnesaker. Hun håper at dialog med det islamske presteskapet skal gi erkjennelse av at Koranen setter kvinner og menn likt. <p/> FOTO: ATLE M. SKJÆRSTAD