ASGEIR LODE

Mye avhenger av hva seierherrene gjør i Irak og for befolkningen i Irak etter at krigen er over og Saddam Hussein-regimet er fjernet, sier forsker Brynjar Lia ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til Bergens Tidende.

— Sentralt i utviklingen i Midtøsten etter krigen mot Irak står det palestinske spørsmålet. Hvis det palestinske spørsmålet får en endelig og fredelig løsning, vil det kunne dempe terrorlysten.

— Hvis USA i tillegg velger å trekke militære styrker fra Saudi-Arabia, som er landet der de hellige muslimske byene Mekka og Medina ligger, kan muslimer i Midtøsten og andre steder i verden begynne å se på Vesten med andre og blidere øyne. Det kan føre til at muslimske terrornettverk mister oppslutning lokalt, regionalt og internasjonalt, sier FFI-forskeren som understreker at dette er spekulasjoner fra hans side.

Fersk rapport

Han og Forsvarets forskningsinstitutt har nettopp offentliggjort en omfattende rapport med tittelen «Irak og terrortrusselen: Eit oversyn over terrorgrupper med tilknytning til det irakiske regimet».

Målsettingen med rapporten har vært å kartlegge terrorgrupper og terrornettverk som har hatt linjer til Saddam Hussein-regimet i Irak de 25 årene han har sittet med makten i Irak.

— Jeg har sett på terrorbildet fra tidlig 1980-tallet og frem til nå. Et spørsmål vi har stilt oss er i hvilken grad kan en militær intervensjon mot Irak føre til internasjonale terroraksjoner? Flere studier forteller oss at det ikke finnes noen klar og entydig sammenheng mellom militære operasjoner og terroranslag.

Men krigen mot Irak i 1991 hadde betydelig innvirkning på internasjonal terrorisme, mener FFI-forskeren.

— Hvordan forklarer du det?

— Etter Golf-krigen ble det aldri noen fredsslutning. Utenlandske militære styrker trakk seg ikke ut av regionen. De militære aksjonene og blokaden av Irak fortsatte. Det samme gjorde de militære operasjonene mot mål i Irak. Flyforbud-sonene ble opprettholdt og det har vært et betydelig militært nærvær fra USA og Storbritannia i regionen i alle årene etter Golf-krigen.

Kimen til terror

— Sammen med sanksjoner mot Irak som har hatt alvorlige følger for sivilbefolkningen, har dette vært en vedvarende inspirasjonskilde for radikale islamister i en rekke land. USA ble sett på som en imperialistmakt i Midtøsten.

— Det er også flere faktorer som peker i retning av at Irak-regimet har sett på internasjonal terrorisme som både legitime og nødvendige virkemiddel i en ny væpnet konflikt med en USA-ledet koalisjon, mener FFI-forskeren.

Irak har ikke fordømt internasjonal terror som virkemiddel. I den statsledede radio og fjernsynskanalen i Irak har irakiske ledere uttalt at terrorisme ikke er en skammelig virksomhet i islam, heller tvert imot.

Det kom ingen offisielle reaksjonen fra Irak etter terrorangrepene mot World Trade Center og Pentagon 11. september 2001. De fleste andre land i den arabiske verden fordømte aksjonene.

I den statskontrollerte irakiske kringkastingen var kommentaren: «USA høster nå fruktene av amerikanske brudd mot menneskeheten.»

— Etter 11. september har sentrale talsmenn for Irak oppfordret til angrep mot amerikansk eiendom og amerikanske borgere i Midtøsten.

Håp om bedre tider

— Dersom krigen blir blodig og langvarig, er det grunn til å vente en økning av terroraksjoner mot amerikanske og allierte mål. Vestlige interesser i Midtøsten, Golfstatene og i Asia kan bli rammet. Den store forskjellen i forhold til Golfkrigen i 1991 er det globale terrornettverket al Qaida. Terrornettverket har alt flere ganger vist at det kan sette i verk massedrap rundt om i verden. Et regimeskifte etter krigen kan redusere motivasjonsfaktorene for internasjonal terrorisme. Et regimeskifte og fjerning av sanksjonene mot Irak vil kunne underminere påstandene om at USA og vesten begår regelrett folkemord mot den irakiske befolkningen, sier FFI-forsker Brynjar Lia.

Stavanger Aftenblad/Bergens Tidende