Norge solgte laks for ti milliarder kroner i fjor, seks av milliardene ble betalt av laksehungrige EU-borgere.

Store penger står altså på spill når norske myndigheter i disse dager kjemper frenetisk for å hindre en ødeleggende tollsats. De satser på møtet i EUs såkalte safeguardkomité, der det sitter byråkrater fra alle medlemslandene, onsdag i neste uke. Et flertall der kan stoppe planene om tollsatsen.

Norge en fiende

Men EU-land har tradisjon for å hjelpe hverandre mot ytre «fiender», og rike Norge ses ikke lenger uten videre på som en venn. Storbritannia og Irland har krevd beskyttelse mot økt import til EU av billig laks fra Norge.

I februar bestemte Kommisjonen å iverksette undersøkelser for å se hvor mye den norske eksporten skadet EUs oppdrettere. Da slapp Norge i første omgang unna midlertidige tiltak. Men nå ser det ut til at slike kommer.

En kilde i Kommisjonen sier til Bergens Tidende at det er «sannsynlig» at tiltak kommer om kort tid, men at man vil avvente møtet i safeguardkomitéen før beslutning tas. Kilden sier også at en tollsats er mest aktuell fordi den «er enklest å administrere». Kilden vil imidlertid ikke si hvilken sats som i så fall blir foreslått.

Trolig 25 prosent toll

Men en godt informert kilde utenfor Kommisjonen mener satsen da trolig blir omkring 25 prosent.

Uansett er hovedregelen at slike «midlertidige tiltak» gjelder i 200 dager.

I saker som handler om «safeguard» — beskyttelse - er ellers kvoter det vanlige virkemidlet. En av de få tidligere sakene av denne typen handlet om økt import til EU av billige kinesiske mandariner. Da ble kineserne for noen år siden pålagt eksportkvoter, med toll på overskytende eksport.

Når det denne gangen trolig velges toll «fra første laks» er grunnen trolig at det er snakk om så mange forskjellige eksportører som geografisk er så nær EU-markedene at kvoter blir nesten umulige å håndtere i praksis. Men for norsk laksenæring er toll naturligvis mye verre enn kvoter, særlig hvis tollen blir så høy som BTs kilde antyder.

«Vesentlig skade»

For å innføre slike tiltak mot ikke-EU-medlemmer krever EUs regelverk at det må ha skjedd store endringer i markedet, at endringene må ha vært uventede og at de må ha ført til vesentlig skade for EUs egne aktører.

BTs kilde i Kommisjonen vil ikke si hva de foreløpige undersøkelsene har avdekket, men fra annet hold får avisen opplyst at merimporten fra Norge i den aktuelle perioden er på «maksimalt 12-13 prosent». I mandarinsaken var den på ca. 120 prosent.

EU-ambassadør Bjørn T. Grydeland ville i går ikke kommentere saken.

I dag kommer fiskeriminister Svein Ludvigsen til Brussel for å delta på sjømatmessen «European Seafood Exhibition». Men det er ikke lagt opp til at Ludvigsen skal ha møter med EU-kommisjonen om saken. Kampen mot tollen kjøres av Utenriksdepartementet.