EYSTEIN RØSSUM

«Enda en provokasjon», sa en av EU-kommisjonens talskvinner sist uke etter at en domstol i Istanbul bestemte seg for å forby en konferanse som skulle diskutere massedrapene på armenere i 1915.

Omtrent samme ordlyd brukte utvidelseskomissær Olli Rehn om straffeforfølgelsen av Tyrkias mest berømte forfatter, Orhan Pamuk. Pamuk blir anklaget for å ha «svertet den tyrkiske identiteten», etter at han i en sveitsisk avis kritiserte Tyrkia for å fornekte folkemordet på armenerne.

Kritikken for dette — og mye annet - vil garantert bli gjentatt når Europaparlamentet i dag skal diskutere medlemsskapsforhandlingene, som begynner mandag.

- Reformene fungerer ikke

— De tyrkiske reformene går veldig sakte, sier Kariane Westrheim, leder for EU Turkey Civic Commission (EUTCC). Med utspring fra Raftostiftelsen og tre andre frivillige organisasjoner har EUTCC tatt mål av seg å passe på at menneskerettighetene får sin rettmessige plass i forhandlingene.

De er spesielt opptatt av kurderspørsmålet, og var sist uke vertskap for en konferanse i Europaparlamentet om temaet.

— Tyrkia har en veldig lang vei å gå. Det finnes ikke klima for å diskutere menneskeretter eller kurderspørsmålet i Tyrkia i dag, sier Westrheim, som mener det er helt åpent hvordan forhandlingene vil gå.

Den tyrkiske regjeringen under statsminister Recep Tayyip Erdogan har riktig nok fått på plass et reformprogram som skulle styrke kurdernes retter.

— Men vi ser at det ikke fungerer i praksis: Tilbakevendingen av fordrevne kurdere fungerer ikke, de får ikke den kompensasjonen de er blitt lovet, opplæringen i kurdisk språk blir sabotert, fjernsynssendingene på kurdisk er underlagt streng kontroll og i realiteten bare kosmetikk, sier Westrheim.

Flere land murrer

Selv om forhandlingene uansett begynner førstkommende mandag, er det likevel interesse for hva parlamentarikerne blir enige om i dag - ikke minst fordi det rundt om i EU-parlamentarikernes hjemland er til dels kraftig motstand mot tyrkisk medlemsskap.

Sistemann ut var Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen, som i avisen Politiken i går sådde tvil om hele Tyrkia-prosjektet.

Færre enn en tredel av velgerne i de «gamle» EU-landene støtter tyrkisk medlemsskap, ifølge Eurobarometer, EU-kommisjonens eget meningsmålingsinstitutt.

Særlig i Tyskland, Østerrike og Frankrike er motstanden stor. Dette preger også drakampen nå i innspurten om hvordan rammeverket for forhandlingene skal se ut.

Østerrikes regjering pukker fortsatt på at fullt medlemsskap ikke nødvendigvis skal være målet, men at et såkalt «partnerskap» kan være et alternativ. Tyrkia sier at de i så fall vil droppe hele søknaden, og Østerrike står alene om kravet.

Frankrike har fått inn en merknad om at EUs egen evne til å ta opp Tyrkia i sine rekker også må tas hensyn til.

Aller mest krøll har Tyrkias forhold til Kypros skapt. EU har gjort det klart at EU-landet Kypros med sin gresk-kypriotiske regjering må anerkjennes av Tyrkia før det kan bli aktuelt med medlemsskap. Det må også bli slutt på at Tyrkia nekter gresk-kypriotiske skip anløp i sine havner.

Militære er skeptiske

Heller ikke i Tyrkia er EU-begeistringen like stor lenger, ifølge meningsmålinger. En tyrkisk regjeringstalsmann uttalte nylig at EU begikk «alvorlig urett» mot tyrkisk-kypriotene med sine krav til Tyrkia.

Kravet om å gi kurderne større retter er heller ikke like populært over alt.

— Hele det tyrkiske maktapparatet bygger på tanken om «en stat, ett folk, ett flagg». Samtidig er det åpenbart at minoritetsspørsmålene må ryddes opp i før medlemsskap blir aktuelt. Dette fører til at særlig konservative krefter og de militære er sterkt negative. Dersom de får gjennomslag, blir forhandlingene vanskelige, sier Kariane Westrheim.

At utsiktene til tyrkisk medlemsskap fikk mye av skylden for at EUs grunnlovs ble møtt med nei-flertall både i Frankrike og Nederland er også blitt tatt ille opp av mange tyrkere, ifølge Westrheim.