LOUISE WITH

Beograd

Feiringen av årsdagen for Slobodan Milosevics fall begrenset seg i går til et par møter og tv-debatter. Mange serbere har vanskeligheter med å få øye på suksessen i et land der nesten hver tredje voksne er uten arbeid, inflasjonen 14 prosent og gjennomsnittslønnen ca. 1500 kr pr. måned.

Serbias 5. oktober ble kalt begynnelsen på den «andre bølgen» av demokratiske revolusjoner, som fortsatte i Georgia og Ukraina. Men president Boris Tadic og hans rivaler i Serbias regjering la i går frem risikoen for intern strid som lurer etter regimeskiftet:

Lederne kranglet

På en internasjonal konferanse i hovedstaden kranglet lederne om ansvaret for de siste fem års blandede resultater. Tadic benyttet sjansen til å lange ut etter regjeringsleder Vojislav Kostunica:

— Vårt land er uten lederskap. Jeg hører ikke til dem som mener at ingen ting har skjedd. Serbia er annerledes nå, men ikke annerledes nok - ikke som det kunne ha vært, sa han og anklaget regjeringen for å ha gjeninnført Milosevic-tilstander og truet politiske motstandere til taushet.

Striden blant Serbias demokrater brøt først ut mellom Kostunica og Zoran Djindjic, den gang president og statsminister, blant annet om reformtempoet og om Milosevic skulle utleveres til FN. Djindjic fikk viljen sin. Han ble snikmyrdet i 2003, men striden lever videre.

I dag er Djindjics parti og president Tadic gått i opposisjon, mens Kostunica leder en ustabil koalisjon med støtte fra Milosevics parti, SDS. Det har gitt liv til anklagene om at de samme gamle kreftene nå styrer igjen - at de samme mafiøse forretningsmennene trekker i trådene.

Som president er Tadic uten reell makt, men likevel i besittelse av en synlig posisjon, som han flittig bruker i maktkampen. Kostunica har forsvart seg med at han kun har regjert i 18 måneder, mens Tadics og Djindjics parti hadde makten i tre år, og har dessuten pekt på positive meldinger fra EU og FN.

Sterke Milosevic-tilhengere

Mens striden raser, er det radikale partiet som går inn for et Storserbia og hyller Milosevic, blitt landets sterkeste, minnet utenriksminister Vuk Draskovic om i et skarpt svar til Tadic:

— Drømmen om frihet var penere enn virkeligheten. Målinger viser at det tidligere regimet nå bare er et halvt skritt fra makten. Skjer det, er skylden vår, fordi vi var svake og ikke overbeviste, sa han og tilføyde:

— Jeg kan umulig forstå hvorfor Djindjics parti i dag er i opposisjon. Det er ikke tid til å vinne stemmer. Det er tid for dem som tør ta risken, å stå frem. EU åpner døren for oss. Ingen kan legge hindringer i veien, andre enn oss selv.

EU-kommissær Olli Rehn kommer mandag til Beograd for å åpne forhandlinger om en såkalt Stabiliserings- og Assosieringsavtale - første skritt på veien til EU-medlemskap. De kommende måneder kan dermed bli de mest avgjørende siden Milosevics fall.

Dels venter spørsmålet om fremtiden for unionen med Montenegro, som vil stemme om uavhengighet til våren. Dels oppgaven med å finne og utlevere de siste krigsforbryteranklagede til FN-domstolen i Haag. Og ikke minst det smertelige spørsmålet om Kosovos fremtid: Skal provinsen ha uavhengighet eller forbli i Serbia? Norske Kai Eide leverte tirsdag sin evaluering av Kosovo til FNs generalsekretær, Kofi Annan. Det kan bety forhandlinger om Kosovos fremtid før nyttår.

Jyllands-Postene/Bergens Tidende