Partene i finanskonflikten jobber fortsatt på spreng for å finne en løsning, men både regjeringen på Kypros og Den europeiske sentralbanken (ESB) vurderer hva de kan gjøre hvis krisen forverrer seg.

Kypriotiske myndigheter gjør seg klare til å innføre kapitalkontroll, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Formålet er å hindre panikkslagne bankkunder i å flytte store pengesummer ut av landet.

Også ESB forbereder kapitalkontroll, opplyser kilder ved sentralbankens hovedkvarter i Frankfurt til avisa Financial Times.

Hvis bankene på Kypros må åpne neste uke uten at krisen er løst, håper sentralbanken å «gjerde inn» landets finansnæring.

I tillegg står ESB klar med kriselån til banker over hele eurosonen i tilfelle de smittes av krisen på Kypros.

— Katastrofale konsekvenser

For å stagge krisen har sentralbanken på Kypros tatt til orde for å «restrukturere» landets bankvesen.

Det innebærer blant annet drastiske tiltak for å unngå at Kypros' nest største bank Laiki kollapser fullstendig. De største innskuddene bør flyttes over i en såkalt «bad bank», mener sentralbanken.

— Hvis ikke vil Laiki umiddelbart gå konkurs og avslutte virksomheten, med katastrofale konsekvenser for de ansatte, innskyterne, banksystemet vårt og landets økonomi, advarer sentralbanksjef Panicos Demetriades.

Planen for restruktureringen av bankvesenet ble lagt fram torsdag og skal behandles av Kypros' nasjonalforsamling.

Tidsfrist

Flere av de kypriotiske bankene er allerede helt avhengige av kriselån fra ESB. Men pengestrømmen kan snart ta slutt, advarte sentralbanken torsdag.

Den vil stanse lånene til Laiki og Bank of Cyprus mandag hvis det ikke er enighet om en krisepakke til Kypros innen den tid. Det kan i seg selv bety kroken på døra for landets to største banker.

ESB har aldri tidligere gitt et slikt ultimatum, og banker både i Hellas og Irland har tidligere mottatt kriselån uten noen sluttdato.

Går de kypriotiske bankene konkurs, kan Kypros bli tvunget til å forlate eurosonen.

— Stilt overfor den situasjonen, vil de ikke ha noe annet valg enn å begynne å trykke sin egen valuta, sier en EU-kilde i Brussel til nyhetsbyrået Reuters.

Ringvirkninger

Blir et euroland nødt til å skifte valuta som følge av bankkollaps, kan det få alvorlige ringvirkninger i resten av valutaunionen.

EU-lederne frykter at bankkunder også i andre sårbare land skal få panikk og tømme kontoene sine. ESB har tidligere lovet å gjøre alt som står i sentralbankens makt for å holde eurosonen samlet.

Likevel hevder en EU-kilde overfor Reuters at unionen er rede til å la Kypros forlate eurosonen hvis ikke krisen blir løst.

- Bløffer ikke

Financial Times advarer i en lederartikkel mot å tolke ESBs ultimatum som en «bløff i et pokerspill med høye innsatser». Bryter sentralbanken sin egen tidsfrist, vil den miste mye av sin troverdighet, påpeker avisa.

Nasjonalforsamlingen på Kypros avviste tidligere denne uken den opprinnelige krisepakken fra eurolandene og Det internasjonale pengefondet (IMF). Årsaken var det omstridte kravet om en avgift på innskuddene i alle landets banker.

De siste dagene har den kypriotiske regjeringen forsøkt å få til en avtale om krisehjelp fra Russland. Klarer regjeringen å skaffe 5,8 milliarder euro, kan det bane vei for 10 milliarder euro i økonomisk støtte fra EU og IMF.