STEIN VIKSVEENDet franske kommunevalget 11. mars vil utløse et politisk jordskjelv. I de nye kommunestyrene kan 40 prosent av representantene eller mer være kvinner, mens mange menn som nærmest hadde "abonnert" på en sikker plass vil være borte. Ifølge en ny lov skal det være like mange kvinnelige som mannlige kandidater på listene, om det dreier seg om kommunevalg, regionvalg, parlamentsvalg eller valg til EU-parlament.Statsminister Lionel Jospin oppfyller dermed ett av sine løfter fra valgkampen i 1997, nemlig likestilling i politikken. Det vil bety store endringer i det politiske landskapet.Ordningen gjelder bare for kommuner med mer enn 3500 innbyggere. Det betyr at loven berører 2400 av Frankrikes 36.000 kommuner. Likevel vil den nye loven snu opp ned på fastkjørte mønstre. Gunstig virkning Hossegor ved Atlanterhavskysten har bare 3200 innbyggere og må følgelig ikke oppfylle lovens krav, men de to gruppene som slåss om ordførerverv og flertall i kommunestyret har nå likevel gjort et forsøk på å få kvinner på listene. — Vi hadde klart det. Vi var 12 kvinner på en liste med 23 kandidater, men så hoppet fem av dem av igjen, sier Colette Foucaud (62). Selv ble hun kapret og satt på en konservativ høyreliste, "Nytt liv for Hossegor", for bare seks uker siden. Hun er ikke i tvil om at loven vil ha en gunstig virkning for fransk likestilling og har tro på at en av de siste lekeplassene for mannssjåvinister i Vest-Europa er i ferd med å forsvinne. Ingen overkjøring Colette Foucaud forteller at en stille pensjonisttilværelse plutselig er blitt hektisk og travelt, og hun forstår "avhopperne" fra sin egen liste. - Felles for dem er at de har jobb og familie med barn. Utsikten til lange kveldsmøter og bunker med kommunestyrepapirer fikk dem dessverre til å tenke seg om, sier hun, og minner om at det fortsatt er langt igjen til likestillingen har nådd frem til kjøkken og barnerom.- Men innenfor vår politiske gruppe er det ingen som prøver å overkjøre oss kvinner, selv om vi er i mindretall. Tvert imot synes jeg mennene bestreber seg på å følge våre forslag. Før det første valget har loven allerede hatt en gunstig virkningen på likestillingen, mener Colette Foucaud. Strengere kvotering Franske kvinner fikk ikke stemmerett før i 1944 og har fortsatt mye å ta igjen. I den franske nasjonalforsamlingen er bare 8,7 prosent av de 577 representantene kvinner. I de nordiske landene ligger kvinnerepresentasjonen på over 40 prosent.Bare åtte prosent av ordførerne i over 36.000 franske kommuner er kvinner. Det er også et tall som vil bli noe høyere, men Sylvia Agacinski, professor i filosofi og en av Frankrikes mest resolutte forkjempere for kvinners rettigheter, advarer mot for stor optimisme.Sylvia Agacinski er gift med statsminister Lionel Jospin, og har nok hatt en mektig hånd med i utformingen av den nye loven. Hun er likevel ikke helt fornøyd. Selv om loven krever like mange kvinner som menn, står det intet om plasseringen på listene. De sikre plassene er i mange tilfeller tatt av menn. Livet etter valget I Hossegor går det mer stille for seg. Bare to grupper stiller til valg og begge kan man kalle borgerlig uavhengig.- Vi kaller oss ikke opposisjon, men den alternative listen, sier Colette Foucaud lett irettesettende. I det vesle samfunnet ved Atlanterhavet går de alle til samme supermarked, baker og slakter, og skal leve sammen etter valget. Da gjelder det ikke å gjøre graven for dyp. Og begge grupper skjønt enig om kvinnenes innmarsj i politikken.- På den måten får vi endelig litt innsyn i hvordan et samfunn styres, sier Colette Foucaud, som syntes livet fikk fart etter at hun fylte 62 år. Stavanger Aftenblad/Bergens Tidende