MARIANNE BERGVALL

Kvinnene i Irak hadde en særstilling i Midtøsten frem til 20. mars 2003. Det nærmeste du kom Irak i likestilling var Palestina, hvor kvinnene på 70-tallet gikk i miniskjørt, som i vesten. Joseph Bell, amerikansk professor i arabisk språk ved Universitetet i Bergen, sier det slik:

— Hvor moderne et land i Midtøsten er kan måles i prisen på pilsen: der den er billigst har kvinnene størst frihet. Og den var billigst i Irak, med Syria som nummer to. For i de mest religiøse landene er alkohol totalforbudt, og der blir også kvinner undertrykt, sier amerikanske Bell.

I Irak innførte Saddam Hussein lover som økte kvinners likestilling gjennom hele 70-tallet.

Hitler-Saddam

— At Saddam Hussein var en av verdens verste despoter, er ikke noe nytt. Demoniseringen av en leder er et virkemiddel for den som skal gå til krig, og startet få måneder før USA gikk til krig mot Irak i 1991, forteller professor Anders Bjørkelo ved Historisk Institutt i Bergen.

— Men Saddam var ikke en djevel mer enn USA var en helgen, selv om han ble verre de siste ti årene mens landet var under sanksjoner, sier Bjørkelo. Han mener at den viktigste årsaken til at USA ville ha Saddam av veien, var at han var den arabiske lederen som var mest imot Israels okkupasjon av Palestina.

Demoniseringen har vært svært vellykket, og bildet av en Hitler-massemorder er blitt stående, selv hos dem som er imot krigen. I dag står USA igjen med at han var grusom mot sine egne, og at opposisjonen ikke fikk lov til å si hva de mente. Hvis det er tilfelle vil irakerne ved valget få oppfylt alt de ikke kunne få under Saddam. Men hvem var opposisjonen, og hva ville de ha istedenfor?

Saddams politikk

Da Baath-partiet kom til makten i 1968, var rikdommen samlet på få hender, og fattigdom og sultedød var utbredt. Britene eide den irakiske oljen, mens Irak bare fikk noen småører i «royalties». Baath-partiet satte i verk en rekke reformer: Storgods ble delt opp og fordelt på de mindre bøndene. Irak ble eksportør av 80 prosent av verdens dadler. Men det viktigste var at Saddam hev ut britene i 1973, og nasjonaliserte oljen.

Med masse oljepenger ville Saddam modernisere landet til vestlig nivå. Middelaldersk religion skulle bekjempes ved å gi hele folket vestlig skolegang.

— Saddam innførte et skolepensum omtrent sånn som vi har, forteller professor Bjørkelo.

I moderne land er det likestilling, og dette skulle Saddam innføre med hard hånd. Det vakte sterk motstand, spesielt blant muslimske menn.

Kvinnefrigjøring

Saddam forbød tvangsgifte og flerkoneri, og hevet minstealderen for giftermål. Menn ble hindret fra å skille seg uten grunn, samtidig som kvinnene fikk rett til skilsmisse, og kunne også få beholde barna. Han innførte morspermisjon og andre trygder.

Saddam ville at kvinner skulle gå uten slør, og voldtekt ble en forbrytelse. Kvinnene fikk også stemmerett. Saddam fikk riktignok 100 prosent av stemmene, men det hadde stor symboleffekt: I nabolandene kan bare menn stemme, mens i Irak måtte samtlige kvinner og menn stemme.

Det viktigste for folk flest var likevel at et godt utbygd helsevesen ble bygd opp etter sosialistisk modell. Irakeren Kameran Aziz i Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) sier at kvaliteten på helsetilbudet ble dårligere de siste ti årene under sanksjonene.

— Men alle helsetjenestene var fortsatt gratis og gjaldt for alle. Det samme gjaldt skolene, sier Aziz.

Kvinner med makt

Da Baath-partiet overtok i 1968 kunne 20 prosent av irakerne lese - ti år senere kunne alle det. I 1979 mottok Iraks øverste råd en pris fra UNESCO for den omfattende lesekampanjen. I 1970 var en kvart million jenter i grunnskolen, og 9000 på universitetet. Ti år senere var 1,1 millioner jenter i grunnskolen, og 28.000 på universitetet. Saddam sørget også for kvotering av kvinner i yrkeslivet: I 1980 utgjorde kvinner halvparten av alle tannleger og lærere, 30 prosent av alle leger, 70 prosent av alle farmasøyter. I offentlige etater som Oljedepartementet utgjorde kvinner 37 prosent av ingeniørene og 30 prosent av ledersjiktet. Kameran Aziz ved NUPI kan bekrefte tallene:

— Ved enkelte av retningene på ingeniørstudiet var det opptil 80 prosent kvinnelige studenter, sier Aziz.

Likestillingen tente et glødende raseri blant muslimske menn, særlig shia-ene. De ble politisk aktive for første gang i 1973. Å fjerne kvinners rettigheter er fortsatt en av de viktigste sakene for shia-partiet Al Dawa Al Islamiya.

I 1980 var fire prosent kvinner i landets øverste maktelite, et enormt tall i arabisk målestokk. Til det nye Irakiske rådet har USA utnevnt to kvinner. Den ene ble skutt og drept umiddelbart, den andre sterkt såret i et annet angrep.

Tilbakeslaget

Moderniseringen stoppet opp etter Golfkrigen i 1991. Sanksjonene gjorde landet fattigere, og folkets misnøye økte. Saddam svarte med to ting: En mer brutal linje overfor religiøse som agiterte for å få ham fjernet, og en mykere overfor de mer moderate muslimene som aksepterte Baath-partiets ledelse. Klanledere har fått større makt som belønning for lojalitet, og religionen fikk større plass igjen. Den før så ikke-religiøse Saddam har bygget moskeer og selv offentlig bøyd kne for Allah, for å blidgjøre muslimene. Fedre og ektemenn har igjen fått makt over kvinnene. Landet gikk tilbake til flerkoneri, og Saddam tok selv en kone nummer to.

I de kurdiske områdene i nord har Baath-partiet ikke har hatt kontroll etter 1991. Der har de fått parabol og internett og flere demokratiske partier, men på bekostning av kvinnene. Koranens regler er gjeninnført, og æresdrap er vanlig, noe som var strengt forbudt under Saddam.

Kvinner og barn lider mest

Amnesty rapporterer at situasjonen for kvinner i dag er verre enn de siste førti år. Krig og okkupasjon er traumatisk for hele befolkningen, men kvinner og barn lider mest.

Hustruvold og barnemishandling er nå på et historisk høyt nivå i Irak og i Palestina. I Irak blir kvinner igjen voldtatt, og jenter på vei til skolen blir bortført og voldtatt av gjenger med menn. Det kan være leiesoldater, tilreisende terrorister eller naboguttene i gaten. Når jentene kommer hjem, risikerer de å bli voldtatt og mishandlet av sin egen far. Lokale ledere har gjeninnført tildekking, og nesten ingen jenter våger å vise seg ute med bar hud. Det å gå på gaten er farlig for alle barn, og fører til at jenter for første gang på over tretti år ikke går på skolen.

For kvinnene i Irak er fallet større enn i andre krigsområder. Blant de største partiene er det ingen som ønsker kvinners frihet og likestilling. Og mens gratis helse og utdanning for alle var grunnlovsfestet under det sosialistiske Baath-partiet, har USA fjernet dette i den nye grunnloven.

For valgets vinnere kan det nye Irak bli et land for menn, styrt av menn. Og taperne kan bli kvinner og barn.

GRATIS - TIL NÅ: I fjor studerte Sazjar, Rozgas, Kakhahab og Roshna økonomi på universitetet i Sulemania, i det nordlige Irak. Hele deres utdanning var gratis. Men i den nye grunnloven er retten til gratis utdanning fjernet. <br/> FOTO: CARSTEN INGEMANN