Norske myndigheter er i flere omganger blitt kritisert av OECD for å smøre bistanden for tynt utover. Nå svarer Solberg-regjeringen med å fokusere på færre land i utviklingssamarbeidet.

I 2013 ble norske bistandsmidler kanalisert til 116 av de 148 landene som er godkjent for å motta slik støtte. Regjeringen foreslår nå å konsentrere innsatsen om 84 land.

Tolv vinnere

— Det viktigste for norsk bistand er at den virker, at vi oppnår konkrete resultater. Dette er bakgrunnen for at vi vil konsentrere innsatsen mer. Oppfølging og kontroll av resultater er ressurskrevende. Ved at vi engasjerer oss i færre land kan vi gjøre bistanden mer effektiv og kontrollerbar, sier utenriksminister Børge Brende (H).

Regjeringen har pekt ut tolv såkalte fokusland der innsatsen skal styrkes ytterligere. Afghanistan, Palestina, Sør-Sudan og Myanmar er blant landene som vil få mer norsk bistand.

Taperne er en rekke land i den øvre mellominntektsgruppen. Samarbeidet med landene skal fases ut etter hvert som gjeldende avtaler utløper, foreslår regjeringen.

32 milliarder

Bistandspotten på statsbudsjettet vil øke til 32,5 milliarder kroner i 2015. Forslaget innebærer en økning på over én milliard kroner i forhold til inneværende år. Senterpartiets Liv Signe Navarsete er blant kritikerne som påpeker at bistandsbudsjettets andel av buttonasjonalinntekt er synkende.

— Med alle de humanitære krisene vi ser i verden i dag, har det aldri har vært så stort behov for bistandspenger, sier Navarsete.

Utdanning, humanitær bistand, helse og vaksine, næringsutvikling, klima, og menneskerettigheter er prioriterte områder.

Jenters utdanning

Regjeringen styrker bevilgningene til utdanning i fattige land med 550 millioner kroner sammenlignet med 2014.

— Vi vil spesielt vektlegge jenters utdanning. Jenter med utdanning gifter seg senere, får barn senere, har større mulighet til å få jobb og får bedre helse for seg selv og egne barn. Utdanning er nøkkelen til gode valg senere i livet, sier utenriksminister Børge Brende i en pressemelding.

Regjeringen foreslår å øke den humanitære bistanden med 424 millioner kr til 3,3 milliarder kroner i 2015. Det er en økning på om lag 15 prosent.

Krisene i Syria, Irak, Sør-Sudan og Den sentralafrikanske republikk bidrar til at regjeringen vil øke innsatsen til nødhjelp og humanitær bistand med 424 millioner kroner til nær tre milliarder kroner. Videre økes støtten til arbeidet for global helse og menneskerettigheter.

- Rammer fattige

Budsjettforslaget utløser imidlertid ingen begeistring hos Norsk Folkehjelp, en av organisasjonene som forvalter flest norske bistandskroner.

Statsbudsjettet blir lagt frem i en ekstraordinær situasjon med flere store kriser i verden enn det har vært siden annen verdenskrig. Vi burde dermed satset mer på å hjelpe de i verden som trenger det mest, sier generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Liv Tørres.

Norsk Folkehjelp er også kritisk til den økte fokuseringen av bistanden. De frykter at fattige i mellominntektsland kan bli taperne.

— De fleste fattige i verden bor ikke i de fattigste landene. De bor i mellominntektsland og er fattige på grunn av ressursfordelingen i disse landene. Hva er Norges strategi for å nå dem, spør Tørres. Norsk Folkehjelp har prosjekter i flere av landene som nå vil bli faset ut i den norske bistandspolitikken.

Kutter i info-støtte

Høyre-Frp-regjeringen har også flagget at den vil kutte i den såkalte informasjonsstøtten til norske organisasjoners opplysningsarbeid om fattigdom og utviklingsarbeid. For neste år, foreslås støtten kuttet til 60 millioner kroner, en reduksjon på 31 millioner kroner.

— Det er et dramatisk kutt på over en tredjedel av informasjonsstøtten, som vil få uheldige konsekvenser for nordmenns tilgang til informasjon om internasjonale spørsmål, sier assisterende generalsekretær Rune Arctander i FN-sambandet.

Regjeringen begrunner forslaget med en evaluering fra i fjor som konkluderer med at den samlede effekten av pengestøtten er begrenset.