«Bare vent, Ankara! Kurderne kommer! Bare vent, Ankara!»

Ropet ljomer over Istasyon-plassen, lyden blir slått frem og tilbake mellom moskeen i enden og de trøstesløse betongblokkene rundt. Hele den store asfaltplassen er fylt med lilla flagg, de blir veivet med av mange, mange tusen hender.

På scenen står de tre kandidatene som de fremmøtte håper blir valgt inn i parlamentet på søndag.

Stemningen i provinshovedstaden Diyarbakir er mer spent enn på lenge denne onsdag ettermiddagen. Alle som vil inn på folkemøtet må igjennom politisperringer, de blir kroppsvisitert og må vise ID-kort. Meldingen er nettopp kommet om enda et angrep langs grensen til Nord-Irak, kurdiske opprørere har drept tre tyrkiske soldater ikke så altfor mange mil unna. Det sender dødstallet opp i godt over 200 hittil i år.

Ødelegger forretningene

Konflikten med kurderne dominerer atter tyrkisk politikk, fire dager før parlamentsvalget:

200.000 tyrkiske soldater er sendt til grenseområdene i øst, etter at kampene blusset opp igjen. Landets generaler presser på for å få gå inn i Nord-Irak og slå til mot den kurdiske PKK-geriljaens baser der. 3000 PKK-soldater har fått ly hos sine kurdiske naboer i det mer eller mindre selvstyrte kurdiske Nord-Irak, ifølge hæren.

Nasjonalistene har kastet seg på og krever hardere lut mot opprørerne, det samme gjør det største opposisjonspartiet, sentrum-venstreorienterte og nasjonalistiske CHP.

Regjeringen er under hardt press fra alle kanter.

— Vi prøver å hindre en ny tyrkisk militær aksjon over grensen, sier Abdurrahman Kurt - og innrømmer dermed indirekte noe alle vet: At AKP-regjeringen ikke har full kontroll over hva den mektige hæren foretar seg.

Kurt er regjeringspartiet AKPs fremste mann her i Diyarbakir. Nå sitter han på en liten krakk i skyggen, utenfor en lav murbygning i utkanten av byen. Han er omgitt av småkjøpmenn, han driver valgkamp.

— Mange fra landsbyene rundt kommer ikke lenger hit for å handle. Reisen er for farlig. Det ødelegger forretningene våre, klager Abdurrahman Özdemir, leder for det lokale kjøpmannslauget.

Landsdelen er alt Tyrkias aller fattigste. Midt på 90-tallet var Vest-Tyrkia ti ganger så rikt som landets østlige deler, ekspertene tror ikke forskjellene er blitt mindre siden.

— Vi må bygge broer mellom øst og vest, sier Kurt fra AKP om hva provinsen trenger. Han er selv kurder, og i tre år har han vært partiets generalsekretær i Diyarbakir, nå stiller han til valg til parlamentet.

- Må diskutere amnesti

Meningsmålingene tyder på at han vil komme inn, og at AKP vil gjøre et godt valg i dette kjerneområdet for de rene kurdiske partiene.

Forklaringen kan både være regjeringens gode økonomiske resultater, og at statsminister Recep Tayyip Erdogan har strukket seg lengre enn tidligere regjeringer for å få løst kurderkonflikten. I fjor høst innrømmet han at Tyrkia har begått grove feil og urett mot kurderne.

— Militære aksjoner over grensen har vi prøvd før, minst 25 ganger. Det har aldri kommet noe godt ut av det, sier kandidat Kurt.

Han mener det i stedet må satses på dialog, økonomisk fremgang og forsoning: Sosial hjelp og amnesti til tidligere PKK-soldater, for eksempel.

En løsning må også finnes for alle de som sitter fengslet.

I folkehavet på Istasyon-plassen er tonen en helt annen. «PKK er folket! Folket er her!» roper de, og «Lenge leve Öcalan!». Bilder av den fengslede lederen for den ulovlige geriljaorganisasjonen holdes høyt så alle skal se.

— Jeg vil undervise barna på deres eget språk, sier naturfaglærer Havin Yalcin (27) i trengselen.

I dag er dette forbudt for henne og alle andre. Det er blitt lov å snakke kurdisk i friminuttene, det går an å gi barna kurdiske navn, og det sendes en halvtime med kurdisk på fjernsyn i uken.

— Det er ikke nok. Vi krever like retter. De uavhengige kandidatene skal snakke vår sak, sier Yalcin.

Kan få egen fraksjon

Ved forrige valg nådde ikke det kurdiske partiet over sperregrensen på ti prosent, og kom ikke inn i parlamentet. Denne gang vil Det demokratiske samfunnspartiet (DTP), som de kaller seg, omgå regelen ved å la kandidatene stille som uavhengige i hver sine distrikter.

Her i Diyarbakir ligger de an til å få inn fire på denne måten, på landsbasis håper de på over 30 seter - av totalt 550. Da kan de i tilfelle danne sin egen fraksjon i nasjonalforsamlingen. Det blir første gang i historien.

Sist kurderne var representert med egne representanter, ble fire av dem kastet i fengsel for å ha bannet på kurdisk i parlamentet og for å ha båret PKK-symboler.

Lokal AKP-partiboss Abdurrahman Kurt håper også at DTP får sendt en gruppe politikere til Ankara. Det tror han er bra for demokratiet. Bare de oppfører seg konstruktivt - og ikke krever å få snakke kurdisk fra talerstolen.

I så måte var gårsdagens demonstrasjon et lyspunkt: Alt gikk rolig for seg i den stekende ettermiddagssolen. Sett bort fra noen steiner som ble kastet mot hovedkvarterene til AKP og det største opposisjonspartiet CHP helt på slutten. Men her i Diyarbakir har de sett mye verre ting.

OVERRASKENDE POPULÆR: Regjeringspartiet AKP ligger an til å gjøre et godt valg i den kurdiske høyborgen Diyarbakir. En av partiets kandidater er den lokale generalsekretæren Abdurrahman Kurt. Han ønsker seg amnesti for PKK-soldater og større rettigheter til de 12 millionene kurdere i Tyrkia.
GORM K. GAARE / EUP-IMAGES
KURDISK MOBILISERING: Tusenvis av kurdere demonstrerte i går i provinshovedstaden Diyarbakir, til støtte for de uavhengige kurdiske kandidatene i parlamentsvalget søndag.
GORM K. GAARE / EUP-IMAGES