• Kurderne i Nord-Irak har fått smaken på frihet. Krigen mot Saddam gir dem en unik sjanse til å befeste sitt selvstyre i Nord-Irak.

Det sier bergenseren Ragnar Hansen (bildet) som inntil i fjor sommer var Norsk Folkehjelps stedlige representant i Nord-Irak.

— Amerikanerne har trolig gitt kurderne løfte om selvbestemmelse innenfor en fremtidig føderal irakisk statsdannelse - til tyrkernes grenseløse irritasjon.

I nesten fem år fulgte Ragnar Hansen utviklingen i det som nå fremstår som en de facto kurdisk stat i de tre nordlige provinsene. I grell kontrast til Saddams jernregime i resten av Irak, er kurderne i nord i ferd med å bygge demokratiske institusjoner, infrastruktur og en økonomi som har skapt grobunn for - i relativ forstand - vekst og økt velstand for stadig flere. Nærmere en statsdannelse, eller virkeliggjøring av drømmen om et fritt Kurdistan går det knapt an å komme. Kurderne i Nord-Irak er herrer i eget land, takket være FN-sanksjoner, flyforbudssone og en blomstrende grensehandel.

Autonome etter 1991

Omveltningen skjedde etter Golfkrigen i 1991 da kurderne oppnådde autonom status fra Saddam. Senere har den amerikansk-britiske håndhevingen av flyforbudssonen i nord holdt Saddams styrker på trygg avstand.

— Med utsiktene til maktskifte i Irak, øyner kurderne nå sin beste sjanse til å utvikle og etablere et permanent selvstyre, sier Ragnar Hansen.

I så fall har kurderne i Irak oppnådd noe broderfolket i Tyrkia, Syria og Iran trolig bare kan drømme om i overskuelig fremtid.

— Kurderne i det nordlige Irak var lenge sin egen fiende fordi de lot seg vikle inn i nabolandenes splitt og hersk-taktikk. Innbyrdes krigføring og rivalisering er gradvis blitt erstattet av samarbeid og ønske om å etablere felles representative, demokratiske organer i de tre selvstyrte provinsene, sier Hansen.

I dag er det stor grad av pressefrihet, ingen kontroll på internettbruken og folk kan velge mellom mange tv-kanaler. Det bygges broer og veier, skoler og mobiltelefonnett. Valutaen, den såkalte sveitserdinaren, har også vært forbausende stabil i motsetning til den irakiske som er hundre ganger mindre verd i forhold til dollaren, sier Ragnar Hansen.

I sin tid som sjef for Norsk Folkehjelps operasjoner i irakisk Kurdistan, hadde Hansen gode forbindelser med ledelsen i de to rivaliserende fraksjonene KDP (Kurdistans demokratiske parti) og PUK Kurdistans patriotiske union). Da BTs medarbeider besøkte Nord-Irak for to år siden, ordnet Hansen intervjuavtale med PUKs ubestridte leder Jalal Talabani på timen.

Frihetskjemperen uttalte den gang at målet var et Kurdistan med autonom status innenfor et føderalt, demokratisk Irak. Tanken på en selvstendig stat betraktet han den gang som helt urealistisk.

Talibani som i disse dager sammenlikner Blair og Bush med Winston Churchill for deres mot og vilje til å frigjøre Irak fra diktaturet, har ikke høynet ambisjonene i retning av en uavhengig kurdisk nasjonalstat, verken i Irak eller et Stor-Kurdistan som ville omfattet 30 millioner mennesker i deler av Irak, Syria, Iran og Tyrkia.

USAs «nordallianse»

Etter at Tyrkia sa nei til utplassering av 60.000 amerikanske soldater, er PUK-soldatene i ferd med å bli amerikanernes «nordallianse» i krigen mot Irak. Dette liker Tyrkia svært dårlig. Skrekkscenarioet i Ankara er et kurderne, gjennom den pågående krigen, klarer å tilrive seg byene Kirkuk og Mosul som historisk og kulturelt sett er en del av Kurdistan. Rundt begge disse byene, som i dag ligger på den Saddam-styrte siden av frontlinjen, er det rike oljereserver under sanddynene.

— Tyrkerne frykter at kurdisk kontroll over oljerikdommene vil øke sjansen for en sterk, uavhengig økonomi i irakisk Kurdistan. Tyrkiske myndigheter frykter smitteeffekten av et kurdisk oppsving i Irak fordi den kan tenne opprørstrangen og danne modell for et kurdisk selvstyre innenfor Tyrkias egne grenser, sier Ragnar Hansen.

Han tror denne bekymringen stikker dypere enn den uttalte frykten for den turkmenske befolkningsminoriteten i og rundt Kirkuk som Tyrkia sier de vil beskytte.

Tyrkia har allerede gjort det klart at de vil sende inn soldater i Nord-Irak for å hindre en strøm av krigsflyktninger å bevege seg over grensen.

— Den frykten kan muligens være reell, men det viktigste motivet er nok å skremme kurderne, tror Ragnar Hansen.

Han minner også om at Tyrkia har sendt tungt væpnete styrker inn og ut av Nord-Irak de siste årene, både for å holde kurdersituasjonen under en viss kontroll og for å jakte på medlemmer av den kurdiske PKK-geriljaen.

- Kirkut som Brussel

Kurderleder Jalal Talibani sier nå at turkmenere og arabere har ingenting å frykte når kurderne flytter tilbake til Kirkuk etter krigen.

— Vi mener selvsagt at Kirkuk er en del av irakisk Kurdistan. Men det skal bli en by der folk skal leve i fred og fordragelighet. Kirkuk skal bli som et slags Brussel, styrt av både kurdere, turkmenere, arabere og syrere, sier Talibani.

Han føler seg også sikker på at «Tyrkia ikke vil gå til krig og ødelegge den kurdiske administrasjonen i Nord-Irak».

Det er spådd at hundretusenvis av kurdere vil strømme tilbake til byene Mosul og Kirkuk i det øyeblikk byene er erobret av den amerikansk/kurdiske alliansen.

— Mange kurdere har flyktet fra disse områdene på grunn av Saddams arabiseringsprogram. Ukentlig har flere titall familier rømt fra distriktene. Saddam har gjennom flere år drevet etnisk rensing i «slow motion», sier Ragnar Hansen.

Kurdernes hat til- og frykt for diktatoren i Bagdad har sine grunner. De kurdiske områdene utgjorde en viktig del av slagmarken i krigen mellom Irak og Iran fra 1980-88. Folk ble tvangsflyttet, millioner av miner ble lagt ut og kurdere som ikke lystret Saddam, flyktet i hopetall til Iran eller ble motstandsmenn.

Etter den meningsløse krigen mot Iran, innledet Saddam et av de blodigste overgrep mot et folk i nyere historie. 180.000 kurdere ble drept eller forsvant i den såkalte Anfal-operasjonen. Bare i byen Halabja ble minst seks tusen mennesker drept i et giftgassangrep.

— Mange av de internt fordrevne kurderne har den siste tiden vendt tilbake til sine hjem etter år på flukt. Nå som krigshandlingene nærmer seg, har mange av dem på nytt rømt sine hus og søkt tilflukt i fjellene, sier Ragnar Hansen, som fortsatt står i nær kontakt med gamle kontakter i Nord-Irak.

— Denne uken fikk jeg vite at oljeprisene har steget fra 1 dinar til 160 dinarer literen fordi leveransene har stoppet på grunn av krigen i sør. Hvete er blitt tolv ganger dyrere enn normalt fordi forsyningene fra utlandet, betalt gjennom olje-for-mat-programmet, har tørket inn, sier Hansen.

Direkte FN-hjelp

Den nær fire millioner kurderne i Nord-Irak har, i motsetning til befolkningen eller i landet, høstet fordeler av FN-sanksjonene. For mens irakerne ellers har lidd under en skakkjørt økonomi, hyperinflasjon og mangel på forbruksvarer og medisiner, er situasjonen den motsatte i nord. FN pumper nemlig 13 prosent av inntektene fra olje-for-mat-programmet direkte frem til de lokale myndighetene i Nord-Irak.

Da BT møtte Jalal Talibani kommenterte han ordningen slik:

— For første gang får vi kurdere nyte godt av Iraks oljeinntekter. Før var undertrykkelse og overgrep det eneste vi fikk fra Bagdad. Nå får det kurdiske folk nok mat, medisiner og andre livsnødvendige varer, sa han.

Ragnar Hansen mener kurderne ikke vil godta at de blir avspist med en mindre andel av Iraks oljeinntekter enn det som tilflyter dem gjennom dagens FN-avtale.

— Hvis kurderne kommer dårligere ut enn i dag, vil sjansen øke for at de vil forsøke å sikre seg kontroll over oljerikdommene rundt Kirkuk, mener han.

I årene etter 1996 er det brukt mer enn ti milliarder kroner til utbygging av skoler, helsetilbud og gjenoppbygging av kraftverk som ble bombet sønder og sammen da Saddams tropper trakk seg ut av Nord-Irak etter Golfkrigen i 1991.

Smuglerpenger

De kurdiske fraksjonene KDP og PUK som regjerer i hver sine regioner, har også illegale inntektskilder.

— Smuglervirksomheten har stor økonomisk betydning, sier Ragnar Hansen, og sikter til den illegale frakten av olje ut av Nord-Irak og inn i Tyrkia.

Ragnar Hansen er optimist på kurdernes vegne. Han tror de har en god sjanse til å skape sin egen demokratiske, selvstyrte region i Irak. Hansen har vært valgobservatør, og sier viljen til å bygge et representativt folkestyre har slått rot i de to toneangivende fraksjonene PUK og KDP.

KLEDD MED VÅPEN: Kvinnelige peshmerga-krigere fra Kurdistans Patriotiske Union (PUK) er bevæpnet til tennene. Nå øyner de sjansen til å virkeliggjøre drømmen om et selvstyrt Kurdistan fri for trosselen fra Saddams regime.<br/> Foto: RAGNAR HANSEN