For en hel generasjon ble det blodige kuppet for 30 år siden et sjokk, men samtidig en vekker. For liberale og sosialt engasjerte mennesker over hele verden var 11. september en dato man forbandt med kampen mot fascismen. For demokratiet.

Helt til år 2001, da Osama bin Laden og hans bander «kuppet» dagen med terroranslag mot New York og Washington.

Kanskje var ikke datoen tilfeldig valgt?

— ALLENDE MÅ KNUSES, sa president Richard M. Nixon til sin sikkerhetspolitiske rådgiver Henry Kissinger under et møte i Det hvite hus alt høsten 1970.

Den 4. september dette året ble for første gang i historien en erklært marxist valgt til president i et demokratisk land: Salvador Allende. Det var ingen knusende valgseier, Allendes Folkeenheten hadde ikke flertall i parlamentet, og innad skulle enheten slites og rystes.

Men landet hadde like fullt fått en sosialistisk regjering og en marxistisk president.

USA var rystet. Både den politiske ledelsen og lederne for de store multinasjonale selskapene som hadde store virksomheter i Chile. De fryktet, med rette, at sosialistregjeringen i Santiago skulle nasjonalisere industrien, og overlate verdiene til landets egen befolkning. Både kobbergruver, banker og annen industri ble nasjonalisert. Det multinasjonale selskapet ITT ble hardt rammet, og presset på for at Nixon skulle aksjonere.

WASHINGTON FRYKTET et nytt Cuba, de så i Allende en ny Fidel Castro, selv om de to på ingen måte tåler sammenlikning, verken i form eller væremåte. Den ene brautende og karismatisk, den andre forsiktig, byråkratisk og blottet for utstråling.

De neste årene drev amerikanerne en bevisst og målrettet undergraving av det nye regimet helt sør på kontinentet. CIA «sponset» streiker og aksjoner blant fagorganiserte og bedriftsledere. Ikke minst den store lastebilstreiken, som lammet hele landet.

I november 1972 ble en gruppe chilenske generaler «tipset» av Pentagon om at nabolandet Peru planla å gå til krig for å gjenerobre områder nord i Chile. For å hindre dette, måtte det et regimeskifte til i Santiago, ble det sagt.

Økonomisk og politisk ble grunnlaget lagt, bit for bit, for det militære kuppet som skulle komme. Selvsagt uten amerikansk direkte innblanding eller invasjon.

Men i dagene før og like etter kuppet, var det amerikansk flåtebesøk i havnebyen Viña del Mar, der kuppet startet. Og en snakkesalig offiser røpet for en amerikansk turist USAs rolle og innblanding.

Turisten var ikke bare turist, han var også journalist. Neon dager senere ble han arrestert og drept. Hans navn var Charles Horman, og historien om ham ble til en film med Jack Lemmon i hovedrollen: «Missing» av Constantin Costa-Gavras.

AUGUSTO PINOCHET var generalen som spilte et dobbeltspill, og som den 11. september sto frem som leder for kuppet. Kort før hadde han lovet sin troskap til president Allende. Da noen generaler gjorde et første kuppforsøk i juni, sto Pinochet frem som nasjonens redningsmann.

Men i det stille jobbet han tett med «Mandagsklubben», en samling konservative chilenere i politikk, presse og næringsliv, som forberedte kuppet.

Storavisen El Mercurio, som var eid av den innflytelsesrike Edwards-familien, sto i spissen for kampanjen mot regjeringen. Flere ganger oppfordret avisen til militærkupp, en såkalt indonesisk løsning. Der hadde generalene fjernet et radikalt regime, også det støttet av USA. Det kuppet er godt beskrevet i en annen god film, «Jakarta».

SALVADOR ALLENDEbefant seg inne i presidentpalasset La Moneda, og prøvde å skaffe seg oversikt, da Pinochet kom på radioen. Klokken var 8.30.

Han annonserte kuppet, og at han hadde overtatt i spissen for en junta på fire offiserer.

Allende lyttet, og mælte bare dette: -Forrædere!

Like etter holdt han selv en tale over radien til sosialistpartiet. Det ble Allendes siste ord før en kaptein Roberto Garrido i hæren stormet inn og skjøt ham ned.

Salvador Allendes tale er siden blitt historisk, og pensum for alle som lærer spansk i Latin Amerika.

Den begynner slik «Landsmenn, jeg sier adjø til dere ...»

I timene og dagene etter kuppet forsøkte regimet likevel å sette ut ryktet om at Allende hadde skutt seg selv, at han var en kujon.

BILDET AV JUNTAEN i Chile ble et symbol på all undertrykkelse. De fire generalene, med Pinochet foran. Korslagte armer og mørke solbriller mot blitzlyset.

Juntabildet ble et ikon, på samme måte som portrettet av Che Guevarra, den napalmbrente piken i Vietnam, Mao på svøm i Yantsefloden og Ho Chi Minh med bukkeskjegget. Ondskapens omen, politisk mettet av symbolikk.

På de fleste studenthybler og oppslagstavler verden over hang ett eller flere av disse bildene. Som refleks av en urolig tid med oppbrudd og rop om rettferdig forandring.

Regimet gikk straks i gang med sin illgjerning. Den første tiden ble 100.000 mennesker drept, skadet, fengslet eller på andre måter fjernet. Og det av en befolkning på 10 millioner.

Fotballstadion i Santiago ble brukt som provisorisk fengsel - og likhus.

Her ble den folkekjære visesangeren Victor Jara internert. Da han tok til å synge for de andre fangene, ble soldatene urolig. Først knuste de fingrene hans. Så brakk de den ene armen. Deretter den andre.

Til slutt ble Victor Jara drept. Men sangene hans ble evige, og sunget av alle som kjempet mot diktaturet.

SPESIALTRENTE HUNDER ble brukt til å voldta kvinner som regimet ville ydmyke eller tvinge til å angi noen. Andre kvinner ble tvunget til å se på.

All verdens grusomme torturmetoder ble tatt i bruk av det hemmelige politiet DINA, under ledelse av oberst Juan Manuel Contreras. Målet var å knuse all opposisjon, å fjerne enhver kime til sosialisme eller kommunisme.

Noen lik ble slengt i elver og parker, til skrekk og advarsel. Andre, som bare skulle forsvinne, ble sluppet levende eller døde fra helikoptre i Stillehavet utenfor kysten.

For at de skulle drukne, og ikke flyte opp, ble magen sprettet og innvollene dratt ut.

Barn ble torturert mens foreldrene så på. Kvinner voldtatt i ektemannens påsyn.

Ingen metode var fremmed for Pinochets regime.

— KUPPDAGEN VAR som 8. mai 1945.Alle jublet, det var mulig å få kjøpt fyringsolje igjen!

Nei, det var ingen chilensk general som sa dette. Det var Norges ambassadør i Santiago, Julius Christian August Fleischer. Og ikke nok med det. Norges honorære generalkonsul Ragnar Jarnholt uttalte til norske aviser at «Torturen i Chile etter Allendes fall var en nødvendighet» og «Chile er nå et land med en fremtid».

Hjemme i Utenriksdepartementet var man oppgitt. Statsminister Trygve Bratteli var rasende. For mens Sverige hadde en ambassadør, Harald Edelstam, som ble en internasjonal helt for sin innsats for flyktningene, ble Norge gjort til skam.

Utenriksminister Knut Frydenlund sendte diplomaten Frode Nilsen ned på et spesialoppdrag. Han skulle åpne ambassaden for forfulgte asylsøkere, og gjenopprette Norges ære. Nilsen gjorde en kjempejobb, og berget livet til mange chilenere, som fortsatt bor i Norge.

To år senere ble Frode Nilsen utnevnt til ambassadør i Chile, selv om Trygve Bratteli egentlig ville stenge hele ambassaden i protest mot diktaturregimet til Pinochet.

FANTOFT STUDENTBY, JULAFTEN 1973.

Mange av de første chilenske flyktningene havnet i Bergen. Her ville solidaritetsarbeidere i de to organisasjonene Chilekomiteen (AKP) og Chileaksjonen (uavhengig) gjøre en innsats.

Chileaksjonen inviterte chilenerne til norsk julefeiring på Fantoft Studentby, som sto tom da studentene var reist hjem.

Mat var kjøpt inn, og lagt i det man trodde var kjøleskap.

Det viste seg å være varmeskap. Så da vertskapet kom for å stelle i stand, var all maten ødelagt.

En omfattende dugnad ble satt i sving, og man klarte å samle inn nok føde og drikkevarer til å skape fest.

Undertegnede ble engasjert som julenisse, og delte ut små gaver til liten og stor.

Da jeg etterpå kom inn for å delta i festen, ble jeg avslørt av en liten pike som gjenkjente mitt armbåndsur.

- El reloj, el reloj ... Papa Noel, ropte hun, og alle sammen lo.

I menneskelig varme, en stakket stund, fjernt fra diktaturets iskalde Chile.

NASJONALISERTE: Marxisten Salvador Allende ble valgt til president i 1970. Både kobbergruver, banker og annen industri ble nasjonalisert. ARKIVFOTO: REUTERS