Rundt juletider hadde Ernst Ove Eide fra Holsenøy (39) så store smerter i ryggen at han brukte seks til åtte Paralgin forte for dagen.

— Det var skikkelig ille, sier han.

I typiske isjiastilfeller som det Eide hadde stråler smerten fra den utsatte ryggvirvelen nedover i beinet. Konen hans hadde hatt de samme plagene noen år tidligere. Hun ble til slutt operert for sykdommen.

— Det var en forferdelig lang og vanskelig prosess. Det tok flere måneder før hun var på beina igjen, forteller Eide.

Da han ble operert for samme plagen i januar, gikk det atskillig fortere:

— Jeg lå på operasjonsbordet klokken 12.30. Klokken 17.30 satt jeg på Terminus og spiste middag sammen med min kone, forteller Eide.

Vanlig plage

Isjias er en svært vanlig ryggplage som gjør at svært mange blir sykmeldt i lengre perioder. Det kan være enormt smertefullt, og føre til delvise lammelser i beina. Derfor har trygdekontorene i bergensområdet nå gitt langtidssykemeldte pasienter tilbud om å bli friske via mikrokirurgi.

To nevrokirurger fra Rikshospitalet kommer et par ganger i måneden til Klinikk Bergen på Nesttun der de opererer pasienter med isjias med en spesiell teknikk som krever en meget stødig hånd, og et lite snitt i pasienten.

— Jeg har sett at folk er kommet inn her på krykker, de kan nesten ikke gå. Et par timer senere går de ut ved egen hjelp, som nye mennesker. Det er en veldig tilfredsstillende følelse for en kirurg, sier spesialist i nevrokirurgi, Kåre Ekseth.

Mikrokirurgi

Mikrokirurgi utføres ved hjelp av et mikroskop og lange, tynne instrumenter. Vanligvis tar kirurgene på Klinikk Bergen fire-fem pasienter på en dag.

Kåre Ekseth og Arild Egge står på hver sin side av pasienten, en kvinne i førtiårene. Mellom dem henger et digert, bevegelig mikroskop, og ved hjelp av dette kan de utføre inngrepet med utrolig små marginer.

— Dette er en teknikk som i utgangspunktet ble brukt på hjerner, der det er helt essensielt å gjøre et så lite inngrep som mulig. Etter hvert begynte man å ta den i bruk på andre steder av kroppen, og den er jo perfekt for lidelser som denne, sier Kåre Ekseth.

Pasienten ligger i det Ekseth kaller «Mekka-stillingen», fremoverbøyd på kne, mens hun hviler på albuene.

— På den måten får vi strukket ryggen, og magen faller ned. Da får vi mest mulig rom i ryggsøylen, samtidig som det blør lite.

Ved hjelp av mikroteknikken kan kirurgene gå inn i et snitt som ikke er større enn to og en halv centimeter.

Prolaps

Isjias er egentlig navnet på en nerve i ryggen. Det er når isjiasnerven kommer i klem på grunn av et prolaps at pasienten får store smerter.

Mellom hver ryggvirvel ligger det en skive med brusk som har støtdempende effekt. Denne skiven består av en hinne og en nukleus, en kjerne. Dersom det oppstår en rift i denne hinnen, for eksempel ved overbelastning av ryggen, kan det hende av noe av det myke materialet i kjernen siver ut og begynner å trykke på nerven. Det er dette som kalles prolaps.

— Det hender at dette tørker opp av seg selv og slutter å plage pasienten. Men ofte vil det føre til økende smerter, og hvis man går for lenge med det, kan det gi delvise lammelser eller dårlig førlighet i beina, sier Ekseth.

Ved hjelp av mikroskopet og de tynne instrumentene tar kirurgene seg inn i ryggsøylen uten å fjerne noe av beinet, eller i noen tilfeller bare en svært liten bit. De fjerner et ligament som ligger over nerven og fisker ut prolapsen med en spesiell tang.

— Noen ganger får vi tak i hele prolapsen på en gang. Det kaller vi en reke, fordi materialet likner på innmaten til en reke, sier kirurgen mens han forsiktig fisker ut ørsmå biter fra ryggen til pasienten.

Når hele prolapsen er fjernet, kan pasienten sys igjen og våkne til. Etter noen timer er hun klar til å forlate klinikken på egne bein.

Raskere og rimeligere

Den konvensjonelle måten å operere isjiaspasienter krever et langt alvorligere inngrep, med et mye større snitt. Dette gjøres fortsatt på mange sykehus rundt om i landet.

— Det er et stort inngrep som krever at pasienten ligger mange døgn på sykehus og bruker månedsvis på å bli frisk igjen, sier klinikksjef Tom Ørner på Klinikk Bergen.

— Slik vi gjør det her blir det billigere for det offentlige, og pasienter er på beina igjen samme dagen, sier han.

— Ved den konvensjonelle metoden fjerner man en del av ryggvirvelen, ofte hele ryggtaggen - den delen av virvelen som stikker ut mot huden. Det er klart at når man foretar et så stort inngrep, krever det lengre rekonvalesens for pasienten, sier Kåre Ekseth.

Trygdeverket betaler 40.000 kroner for hver operasjon som utføres på klinikken på Nesttun. Ordningen ble satt i verk i oktober i fjor, og hittil har over 40 pasienter fra Vestlandet blitt behandlet ved hjelp av mikrokirurgi. Et par andre privatklinikker rundt om i landet utfører også denne typen operasjon.

— Det offentlige helsevesenet har utstyr og kompetanse til å utføre denne typen inngrep. Det finnes knapt et helsevesen i verden som har bedre utstyr enn i Norge. Men isjiaspasienter kommer ofte bak i køen fordi man har så mange andre pasienter med alvorligere, livstruende sykdommer, sier Ekseth.

— Derfor blir isjiaspasienter gående sykemeldt i månedsvis, kanskje årevis, mens de venter på operasjon. Og jo lenger de går, jo mindre sjanse er det for at man blir helt frisk, hvis ikke plagene forsvinner av seg selv.

God som ny

For Ernst Ove Eide som arbeider er servicetekniker på ventilasjonssystemer ble smertene til slutt uutholdelige.

— Jeg var blitt sendt rundt til alle slags spesialister, til kiropraktor og fysioterapeut, i nesten ett år. I perioder var jeg sykmeldt, ellers tvang jeg meg selv på jobb. Til slutt orket jeg ikke mer. Jeg hadde hørt om en annen kar som ble operert på Klinikk Bergen, og ba fastlegen min om en henvisning. Når jeg først fikk komme til, gikk det utrolig kjapt, forteller han.

— Vårt mål er at det ikke skal gå mer enn fire uker fra pasienten kommer til oss til han eller hun blir operert, sier Ørner. - Hvis vi etter magnetrøntgen finner at det er grunnlag for operasjon, går det bare et par uker før folk blir operert.

De regner med at 85-90 prosent av opererte isjiaspasienter vil bli helt friske. For Eide tok det en drøy uke før han følte seg som ny.

— Det var litt ømt i begynnelsen, men jeg kunne bevege meg rundt bare noen timer etter operasjonen. Ti dager senere kjente jeg ingenting. Den største utfordringen var å holde seg noenlunde rolig, unngå unødig belastning av ryggen i seks uker, slik jeg hadde fått beskjed om, sier Eide.

Mikrokirurgi på rygg ved Klinikk Bergen koster ingenting for pasientene. Det tilbys kun til mennesker som er i arbeid og som er sykmeldte på grunn av ryggplager. En operasjon kan henvises fra fastlege via trygdekontoret.

STØDIGE HENDER: Nevrokirurgene Kåre Ekseth og Arild Egge fra Rikshospitalet kommer til Bergen to ganger i måneden for å utføre mikrokirurgi. De har trent ved klinikker over hele Europa og USA for å perfeksjonere sitt håndverk, som krever stødige hender. - Vi har ikke råd å gjøre feil når vi opererer i ryggsøylen, sier Ekseth. ALLE FOTO: KNUT STRAND