Om de ikke får køkulturen inn med morsmelken, blir øyboerne innprentet grunnreglene omtrent samtidig med at de lærer å bruke kniv og gaffel. Den som ikke kjenner til eller praktiserer disse reglene, blir betraktet som udannet, eller enda verre: Som utlending.

For bare franskmenn og andre barbarer kan finne på noe så uhøflig, usivilisert — ja, simpelthen ubritisk - som å snike i en busskø. Den som gjør slikt, blir utsatt for øyrikets groveste form for overhøvling, et høyt og tydelig kremt.

Samhandling Antropologen Joseph Heinrich mener andre folkeferd bør vokte seg vel for å flire av britenes kø-oppførsel. For denne oppførselen er et uttrykk for "den høyeste form for samhandling innen en sosial gruppe", sier professor Heinrich, som er tysker og nok vet ett og annet om hva som "muss sein".

Den britiske køkulturen er faktisk noe av det edleste menneskearten har frambrakt, mener Heinrich, som dermed vel har kvalifisert seg til finalen i VM i anglofili. Ikke for det: Å holde hodet kaldt og rolig vente på tur, kan i visse situasjoner være livreddende - slik det viste seg etter en togkollisjon i London i 1999.

Skadde passasjerer sto tålmodig i kø og ventet på behandling. Men reglene om turordning er ikke ubrytelige, for en mann som tydelig hadde smerter, slapp en dame foran seg i køen med et høflig "De først". Den britiske gentleman kan nok være frynset i kantene, men død er han ikke.

Enmanns-køen Velordnede køer finnes i mange land verden over, men enmanns-køen er kanskje et særbritisk fenomen. Når en brite kommer til bussholdeplassen, stiller hun eller han seg pent opp under skiltet for påstigning og blir stående der, selv om hun eller han er og forblir mutters alene på holdeplassen.

Skulle det dukke opp fremmedfolk som stiller seg i køen, skal vedkommende ikke oppmuntres til konversasjon. I britiske busskøer venter man på bussen, og bedriver ikke tomprat eller annen sosial lettsindighet.

Folk som var unge på 1960-tallet vil huske Hollies-hit'en "Bus Stop", om et ungt par som fant hverandre da de måtte dele paraply i en busskø. En vakker historie, men blank løgn, det vet alle som har ventet på bussen i regnværet i London.NTB