Mens 10 nye land blir med i EU fra 1. mai, posisjonerer flere land seg allerede med tanke på neste runde. Romania og Bulgaria forhandler med EU. Tyrkia venter på grønt lys for å starte. Offisielt er målet for dem — og for EU - medlemskap fra 2007. I praksis blir det nok noen år senere.

Men lille Kroatia, som søkte så sent som i fjor, kan seile opp og ta teten i feltet. Landet er rikere og ryddigere enn de andre, og politikerne er fast bestemte på å gjøre alt EU ber om for å få den ettertraktede statusen som kandidatland i år.

Viktig for regionen

Kolinda Grabar Kitarovic er minister for europeisk integrasjon, og leder et departement der det kryr av unge, effektive byråkrater. 70 prosent av dem er kvinner. Mange har mobiltelefonen moteriktig hengende rundt halsen og europavennlige plakater på veggene. Det må gjøre inntrykk på delegasjoner fra Brussel.

— Vi er klar over kravene som stilles til oss. Kroatia er rede til å innfri dem. Vår interne plan er at alt skal være i orden til 2006, sier Kitarovic til Bergens Tidende.

Hun legger til at Kroatia endatil skal overoppfylle EUs ønsker på mange felt i den økonomiske politikken og reformen av styringssystemet.

— Men jeg forstår at Kommisjonen vil forsikre seg om at handling følger ord, sier Kitarovic.

I løpet av vår samtale viser hun flere ganger til det politiske hovedargumentet for å åpne døren for Kroatia:

— Hvis vi lykkes, blir det et positivt signal til hele regionen. Bosnia-Hercegovina, Serbia-Montenegro og de andre vil se at en positiv samfunnsutvikling blir belønt og at døren er åpen for dem også, sier Kolinda Grabar Kitarovic.

Inviterte serbere tilbake

Hovedproblemene for Kroatia er politiske. Dem vil europaministeren helst ikke snakke om. De ligger ikke på hennes bord.

Ett problem er simpelthen at hennes parti kom tilbake til makten i november i fjor. HDZ ble dannet av tidligere president Franjo Tudjman, en notorisk aggressiv nasjonalist som ikke nettopp la noen demper på krigene som raste på 1990-tallet. Han skal ha gitt klarsignal til massakrer på og fordrivelse av Kroatias serbiske befolkning.

Men etter Tudjmans død og noen interne grep fremstår HDZ som et nytt parti. Og etter valgseieren har den nye statsminister Ivo Sanader langt på vei overbevist Brussel og mange andre om at han er vel så reformvennlig og samarbeidsvillig som sentrum/venstre-regjeringen han avløste.

Sanader har tydeligere enn andre kroatiske ledere invitert fordrevne serbere tilbake til Kroatia. I en sterk symbolsk gest gratulerte han også nylig serberne i anledning av den ortodokse julen - og han gjorde det på serbernes eget språk.

— Målinger viser at 70-80 prosent av HDZs partimedlemmer er imot det han har gjort. Sanader viser virkelig lederskap, skryter Tin Gazivoda, koordinator for Menneskerettighetssenteret i Kroatia.

Problematisk general

Senteret finansieres av FN, og styres av FN, Kroatias regjering og diverse innslag fra det sivile samfunn. Målet er å overvåke at menneskerettene respekteres.

— Utviklingen er stort sett positiv. Retorikken mot minoritetsgrupper fra politikere og andre makthavere er helt endret. Nye lover vedtas i høyt tempo. Etniske minoriteter får sine rettigheter, likestilling mellom kjønnene sikres, homoseksuelle har fått en partnerskapslov, sier Gazivoda, hvis engelskaksent røper at han som mange andre er utdannet i USA.

Menneskerettsaktivisten har to bekymringer. Den ene er at det går tregt å få de nye lovene til å virke i praksis. Den andre er at stemningen blant folk flest på langt nær er like positiv mot minoriteter som den er blant politikerne.

— Men jeg tror alt i alt at Kroatia er modent for EU om 4-5 år, sier Gazivoda.

Det største av Kroatias problemer med EU er at krigsforbryterdomstolen i Haag mener landet ikke samarbeider nok for å få utlevert ettersøkte krigsforbrytere. Og det gjelder en mann især, den beryktede og forsvunne general Ante Gotovina. Å få ham for retten i Haag sees på som nøkkelen for at Kommisjonen skal kunne anbefale EU-toppmøtet i juni å gi Kroatia status som kandidatland.

Da statsminister Ivo Sanader besøkte i Brussel for et par uker siden, forsikret han at Kroatia nå ville gjøre alt for å samarbeide med Haag.

Gjelder det også å få utlevert Ante Gotovina, ble han spurt. «Når jeg sier fullt samarbeid, mener jeg fullt samarbeid», lød svaret fra Sanader.

Mladen Stanicic er økonom og direktør for IMO, Institutt for internasjonale forbindelser, i Zagreb. Han mener Kroatia på mange måter er modent for medlemskap. Men så var det denne generalen...

— Vi har i praksis en situasjon der en enkelt person er avgjørende for om Kroatia kan bli med i EU. Det er i sin tur avgjørende for fred og stabilitet på Balkan på lengre sikt. Jeg er overbevist om at det ikke er garantert før alle land er med i EU. Derfor er det så avgjørende at regjeringen får Ante Gotovina utlevert til Haag, sier Stanicic til Bergens Tidende.