Stormaktene i EU og USA har satt et høyt tempo for å få avgjort hvilken status Kosovo skal ha. Alle venter det vil ende med noe som ligner på selvstendighet, tross innbitte protester fra Beograd, som ikke vil gi slipp på provinsen.

I Wien i går la finske Martti Ahtisaari fram sin plan, på oppdrag fra FNs sikkerhetsråd. Det skjedde bak lukkede dører i Wien, i et møte med stormaktene fra EU, Russland og USA.

Ifølge lekkasjer vil Ahtisaari gi Kosovo stor grad av selvstendighet, med rett til å inngå internasjonale avtaler og søke medlemskap i internasjonale organisasjoner. Det skal kombineres med fortsatt sterkt internasjonalt nærvær, med NATO-soldater og kontroll for å hindre vold mellom folkegruppene.

— Nesten urimelig krav

Det er bare seks dager siden Serbia valgte nytt parlament. De har ennå ikke rukket å danne noen ny regjering. Forhandlingene er vanskelige.

Men allerede fredag reiser Ahtisaari til Beograd for å drøfte planen med det som i praksis er et avgående forretningsministerium.

Russland, som tradisjonelt står Serbia nært, har rettet hard kritikk mot det høye tempoet. De mener serberne må få tid til å danne en handlekraftig regjering først. Utenriksminister Jonas Gahr Støre går langt i å gi russerne støtte.

— Det er nesten urimelig å kreve at en serbisk regjering skal forholde seg til Ahtisaaris utspill over natten, bare en uke etter valget, sa Støre etter å ha møtt de andre utenriksministrene i NATO i går.

Støre mener det kan være farlig å presse en Kosovo-løsning på serberne for tidlig.

— Dersom Ahtisaari-rapporten bare slippes, midt i det politiske klimaet som er i Beograd nå, så er det en ganske uforutsigbar situasjon, sier Støre.

Russerne er skeptiske

Men det er det som nå skjer.

President Boris Tadics, fra det største av de EU- og NATO-vennlige partiene i Serbia, har flere ganger bedt om en utsettelse. Han håper å få til en flertallskoalisjon med nasjonalkonservative DSS, ledet av statsminister Vojislav Kostunica, og liberale G17+. Dette håper også EU og USA på.

Men alle tre partiene er imot selvstendighet for Kosovo, og Kostunicas DSS aller mest. Støre mener det er nødvendig å være fintfølende, og ikke sette ting på spissen nå.

— Jeg har liten tro på at Serbia på noen måte vil si ja til til en løsrivelse av Kosovo. Men det er også et spørsmål hvordan de sier nei, sier utenriksministeren.

Russland sa seg i Wien sterkt skeptiske til Ahtisaaris plan, ifølge en anonym diplomat referert av Reuters, mens EU-landene og USA ga full støtte. Russerne skal også - fånyttes - ha gjentatt kravet om å vente på en ny regjering i Beograd.

Men blant NATOs utenriksministre i Brussel var det bred enighet om å få saken avgjort i FNs sikkerhetsråd «så snart som mulig», ifølge NATOs talsmann James Appathurai.

- Ikke en gang i Norge

Støre tror det er begrenset hva en avgående regjering i Beograd kan bidra med i konsultasjonene som Ahtisaari skal ha med dem de neste ukene, fordi de i praksis har små fullmakter.

— Og med all respekt: Vi som europeere må erkjenne at det tar tid å danne en ny regjering. Selv ikke i Norge skjer det på en uke, sier Støre.

Særlig USA mener det vil være farlig å gi serberne enda mer tid, fordi det kan føre til misnøye og uro blant det kosovoalbanske flertallet som krever løsrivelse.

Ifølge grunnloven har serberne tre måneder på seg til å danne ny regjering

— Man kan spørre seg om denne saken ville tapt veldig på å vente de 90 dagene, sier Støre, som understreker at Norge støtter Ahtisaaris arbeid og løypen som er lagt fram til den endelige behandlingen i sikkerhetsrådet.