TORGEIR NORLING

Det var i Bistandstidsskriftet Development Today at Røde Kors og Leger Uten Grenser gikk ut og kritiserte en rekke humanitære organisasjoner som har bedt NATO øke sikkerhetsinnsatsen i Afghanistan. De mener organisasjonene undergraver sin uavhengige posisjon ved å engasjere seg i en slik lobbykampanje.

— Vi er overbevist om vi for å kunne drive humanitært hjelpearbeid, og yte hjelp til de mest nødlidende, er nødt til å bli oppfattet som nøytrale, sier Atle Fretheim, president for Leger Uten Grenser i Norge.

— Å så tydelig be én side øke innsatsen i en krigsliknende tilstand, det vil ikke vi gjøre, legger han til.

Uklare grenser

Leger Uten Grenser i Afghanistan ble nylig angrepet. Erik Tynæs fra Bergen var en av fem ansatte som ble drept i et angrep i begynnelsen av Juni.

— Vi vet ennå ikke hvem som sto bak angrepet. Derfor kan jeg ikke si om dette har noen sammenheng med at grensene mellom militær aktivitet og humanitær bistand er blitt så flytende som de har i Afghanistan, sier Fretheim.

— Men vi tror de etablerte prinsippene om å holde seg uavhengig, upartisk og nøytral fortsatt gjelder. Hvis vi undergraver disse prinsippene må vi definere det vi holder på med på nytt. Det synes vi er et vågalt prosjekt.

Leder Magne Barth i Norges Røde Kors' seksjon for internasjonal humanitær rett understreker at det ville være ødeleggende for Røde Kors sitt omdømme å skrive under på et slikt brev.

— Denne saken illustrer at ulike humanitære organisasjoner har ulik profil. De andre får svare for seg, men for Røde Kors, som uavhengig, nøytral og upartisk organisasjon, er det helt umulig å gå ut og appellere til en part i en konflikt om å øke sin innsats, sier Barth til NTB.

Må gjøre jobben

Ronny Hansen, daglig leder for Afghanistankomiteen, en av organisasjonene som har skrevet under på brevet, understreker at de ber NATO gjøre jobben sin ordentlig.

— Vi ber om at NATO skal gjøre den militære jobben så skikkelig som mulig, og samtidig at de ikke skal blande seg inn i det humanitære arbeidet, sier han og legger til

— Vi ser på faren for sammenbrudd og total feiling i Afghanistan som så overhengende at den prosessen som pågår der nå, med et FN mandat, må fungere. Hvis ikke kommer man aldri ut av denne smørja.

Angriper myke mål

Ronny Hansen fremholder videre at alle som driver bistand i Afghanistan befinner seg i en utsatt posisjon.

— Jeg regner med at dem som angrep Tynes og Leger Uten Grenser visste at de var sivile. De visste at de var leger og de visste at de var leger som jobbet for befolkningen. Nettopp derfor ble de angrepet. Ikke fordi de ble mistenkt for å være militære.

— Det finnes ekstremister som anser at alle som bidrar til utvikling av Afghanistan også bidrar til å gi regjeringen legitimitet. Dermed er det om å gjøre å gå på de myke målene, som er vanlige folk og oss.

Ikke absolutt

Fretheim i Leger uten grenser innrømmer at det kan være tilfeller hvor det er riktig å be om militær innsats.

— Vi har bedt om det en gang, i Rwanda i forbindelse med folkemordet. Da risikerte vi risikerte ved å be verdenssamfunnet sende tropper, sier han..

Han vurderer situasjonen i Afghanistan annerledes.

— Jeg vet ikke, og jeg er skeptisk til om en dobling eller tidobling av NATO innsatsen vil gjøre det lettere å drive humanitært arbeid i Afghanistan, sier han.

KRITISERER KOLLEGER: Atle Fretheim i Leger uten grenser. (Arkivfoto)