FRANK M. ROSSAVIK

Mens de fleste av EUs 350 millioner velgere skal til pers på søndag, gikk briter og nederlendere til urnene alt i går.

Det vil si — et av de store spørsmålene er hvor mange som faktisk gidder å stemme. Selv om EUs folkevalgte har fått stadig mer makt, har valgdeltakelsen sunket jevnt siden de første valgene ble arrangert i 1979. Ved forrige valg, i 1999, møtte knapt 50 prosent opp.

Liten valginteresse

Å få valgdeltakelsen opp nå, blir sett på som viktig for EUs legitimitet. Men sjansene er små. De nye medlemslandene tilbyr lite drahjelp - der er interessen mange steder mindre enn i de 15 gamle.

En meningsmåling foretatt i hele EU viser rett nok at 52 prosent sier de vil stemme, men slike målinger er kjent for å være høyst usikre. Skulle det likevel lykkes å komme over 50 prosent, vil grunnen blant annet være bra interesse hos jumboen fra 1999, Storbritannia.

Mange briter vil gjerne gi Labour-regjeringen en litt uforpliktende kilevink, og mange vil stemme på UK Independence Party, en høyreorientert «opprørsbevegelse» mot britisk EU-medlemskap. Meningsmålinger tyder på at UKIP kan få så mye som 20 prosents oppslutning.

En annen faktor som trolig bidrar til høyere valgdeltakelse i Tony Blairs rike, er forsøksordning med poststemming i noen regioner.

Også i andre land ventes fremgang for EU-kritiske partier, de fleste et stykke ute på høyresiden i det politiske landskapet. I Polen ligger den populistiske bondepartilederen Andrej Lepper an til et knallvalg. I Tsjekkia kan president Vaclav Klaus' konservative parti vinne terreng. Det samme kan Jean Marie LePens Nasjonal Front i Frankrike og Dansk Folkeparti i vårt sørlige naboland.

Endret makt

Også i Nederland, Sverige og Estland kan EU-kritiske partier vinne frem, ifølge nettstedet EUobserver, som står den europeiske «nei-siden» nær.

Spørsmålet er hvor stor makt disse partiene kan få i Europaparlamentet. Det har til nå vært ventet at de «vanlige» (og EU-vennlige) konservative partiene vil få den største gruppen også i neste parlamentsperiode. Men nå kan de tape mye til konkurrenter lenger mot høyre.

Blir svingningen stor nok, kan det føre til at sosialistene blir den største enkeltgruppen. De forskjellige høyrepartiene kan få så vanskelig for å samarbeide i praktisk EU-politikk at sentrum og venstresiden får større spillerom de neste fem årene enn noen til nå har trodd.

Men det vil resultatene søndag kveld vise. EUs stats- og regjeringssjefer vil holde et skarpt øye med valgutfallet. Det skyldes ikke bare at mange av dem stirrer store nederlag i hvitøyet. På EU-toppmøtet i neste uke skal de også nominere en ny president for Europakommisjonen - og han (ingen kvinnelige kandidater nevnes) må godkjennes av EUs 732 nye folkevalgte.