Kriseplanen har en total økonomisk ramme på 48 milliarder euro, nærmere 400 milliarder norske kroner og har som mål å hindre at Italia trekkes inn i en full finanskrise slik man har sett den i Hellas, Irland og Portugal.

Vedtaket ble gjort tidlig fredag kveld etter at underhuset tidligere samme dag vedtok at regjeringen til Silvio Berlusconi hadde tillit. Senatet sluttet seg til kriseplanen torsdag.

Rekordfart

Krisepakken er drevet igjennom den italienske nasjonalforsamlingen i rekordfart. Håpet er at den vil berolige finansmarkedene etter en uro som har drevet Italias lånekostnader i været på få dager.

Den raske politiske enigheten mellom regjeringspartiene og deres støttespillere har roet ned det voldsomme salget av italienske verdier som pågikk i begynnelsen av uken. Men det er tvil om regjeringens evne til å gjennomføre flere reformer.

Et tegn på fortsatt uro var det at regjeringen måtte fastsette en rente på 5,7 prosent for statsobligasjoner med ti års gyldighet som ble lagt ut fredag.

Berlusconi

Italienske medier har også stilt store spørsmålstegn ved statsminister Silvio Berlusconis opptreden under krisen.

Han har ikke opptrådt offentlig siden i forrige uke og han har bare kommet med en skriftlig kommentar for å roe panikken i markedene.

I stedet har han overlatt til den 86 år gamle presidenten Giorgio Napolitano å lose regjeringen og opposisjonspartiene fram til en krisepakke bestående av reformer og skatteøkninger.

— Den store kommunikators tause bråk, kalte Italias største avis Corriere della Sera Berlusconis taushet.

— Det er en bekymringsfull stillhet, tilføyde den.

Berlusconi møtte imidlertid fram i underhuset i forkant av avstemningen fredag.

2014

Underhuset vedtok kriseplanen med 314 mot 280 stemmer. Planen består av en blanding av utgiftskutt og skatteøkninger som skal hindre at landet kommer ut i en full finanskrise. Pakken skal sikre et balansert budsjett innen 2014.

Selv om opposisjonen stemte imot kriseplanen, hadde opposisjonen også lovet å ikke utsette vedtaket gjennom prosedyrespørsmål og utsettelsestaktikk som kunne ha økt spenningen på finansmarkedene.