Amerikanske politikere er enige om en foreløpig avtale om redningspakken som er ment å berge den kriserammede økonomien.

Det var republikaneren Judd Gregg som la fram planutkastet søndag.

– Vi har gitt finansministeren den nødvendige autoriteten, ressursene og fleksibiliteten. Det er nå opp til ham å forsøke å stabilisere markedet, sa Gregg da han la fram det 100 sider lange utkastet.

Redningspakken kommer opp til avstemning i Representantenes hus mandag, bekreftet demokraten Barney Frank, som er leder av finanskomiteen i Representantenes hus. I Senatet må man trolig vente til onsdag med avstemningen.

– Hardt arbeid

– Vi har jobbet veldig hardt og gjort store framskritt i retning av en avtale som vil fungere og være effektiv for markedene, sa den amerikanske finansministeren Henry Paulson på en pressekonferanse tidligere søndag.

– Alt dette er gjort på en måte som skal skjerme vanlige amerikanere fra krisen på Wall Street, sa leder Nancy Pelosi i Representantenes hus.

Det hvite hus la i forrige uke fram et forslag om å bruke 4.000 milliarder kroner på å redde kriserammede finansinstitusjoner. Det har den siste uken pågått intense forhandlinger for å få vedtatt tiltakene i Kongressen.

Berolige finansmarkedene

Med kunngjøringen av gjennombruddet håper Bush-administrasjonen og kongressmedlemmene å nå målet om å sende et positivt signal før finansmarkedene åpner mandag morgen.

– Vi er nødt til å få dette ned på papiret, men jeg vil gratulere alle som har deltatt i forhandlingene med det gode arbeidet de har utført, sa Pelosi videre.

Planutkastet ble offentliggjort senere søndag av republikaneren Judd Gregg.

– Kan snu stemningen

Professor i økonomisk historie, Ola H. Grytten, ved Norges Handelshøyskole tror ikke krisen er over.

– Man kan snu børsen og stemningen på børsen, og man håper vel at det skal være den optimismen som skal til for at det skal snu varig, sier han til TV 2.

– Det vil ta en stund før krisen er over, selv om man har denne planen, og jeg tror heller ikke at løsningen vil være nok til å løse alle problemer, legger Grytten til.

Tilslutning

Både Republikanerens presidentkandidat John McCain og rivalen Barack Obama gir sin tilslutning til avtalen.

– Dette er noe vi alle kan svelge. Det å ikke gjøre noe, var ikke noe alternativ, sa McCain.

Bush-administrasjonen har i løpet av uka gitt etter og akseptert mange av innvendingene fra kongressledere fra begge partier og de to presidentkandidatene. Svært mange har reagert på at skattebetalernes penger brukes til å kjøpe fri Wall Street og sjefer med millionlønninger.

Begrense sjeflønninger

Redningsplanen inneholder derfor begrensninger på utbetalinger til sjefene i selskapene som får hjelp. Den pålegger også regjeringen å bruke sin nye rolle til å anstrenge seg for å bremse det store antallet tvangssalg.

I tillegg er det enighet om at regjeringen i enkelte tilfeller skal ha eierskap i selskapene som mottar hjelp, slik at en eventuell senere fortjeneste skal komme skattebetalerne til gode, skriver The New York Times.

Det hvite hus har også gått med på at et en gruppe nedsatt av Kongressen skal holde streng kontroll over bruken av milliardene i redningspakken.

Råtne boliglån

Redningspakken inneholder også tiltak som er ment å blidgjøre republikanerne i Representantenes hus. Mange av dem motsetter seg at skattebetalernes penger brukes til å redde Wall Street.

Krisen som har fått myndighetene til å gripe inn, har sitt utspring i dårlige lån i det amerikanske boligmarkedet. Lånene ble etter hvert en tyngre bør enn finansinstitusjonene kunne bære. Hovedhensikten med kriseplanen er å kjøpe opp disse lånene for å få fart på økonomien igjen.

Sluttsum usikker

Redningspakken på 700 milliarder dollar vil bli delt opp. 250 milliarder vil bli brukt umiddelbart, etterfulgt av ytterligere 100 når Bush har lagt fram en rapport for Kongressen. De siste 350 milliardene vil presidenten kunne be Kongressen om når han mener det er nødvendig.

Men president George W. Bush og flere økonomer fastholder at sluttsummen for redningspakken kan bli mye lavere enn 4.000 milliarder kroner, kanskje kan myndighetene til og med gå i pluss. Årsaken til det er at verdien på de råtne lånene som myndighetene nå kjøper opp, kan ta seg opp over tid.