Kongressen ga president Barack Obama en seier da den overraskende raskt greide å forhandle seg fram til et kompromiss om stimuleringspakken for den kriserammede økonomien.

Et utvalg på ti representanter for begge kamrene i Kongressen fikk forliket i boks onsdag, bare rundt et døgn etter at Senatet hadde vedtatt sin versjon av den enorme pakken.

Da forhandlingene var over, var pakken redusert til 789 milliarder dollar, noe som var en betingelse for at republikanerne i forhandlingene skulle støtte den.

Obama foreslo opprinnelig en pakke på 825 milliarder dollar, og versjonen til Representantenes hus kom på 819 milliarder og Senatets på 838 milliarder dollar.

Den endelige versjonen blir sannsynligvis tatt opp til votering i Representantenes hus torsdag, og i Senatet enten samme dag eller dagen etter. Dermed kan pakken ligge på Obamas skrivebord til signering før helgen.

Les også: Tautrekking om krisepakken

Trenger republikanere

Obamas opprinnelige håp om å få sterk tverrpolitisk støtte for krisepakken, ble knust da det viste seg at republikanerne ønsket mye mer skattekutt og mindre i offentlige utgifter. Ikke én republikaner støttet den i Representanthuset, og bare tre stemte for den i Senatet.

Men visepresident Joe Biden sa onsdag at den siste versjonen av pakken kommer til å få støtte av flere republikanere enn de tre som støttet pakken i Senatet.

Ikke desto mindre takket Obama Kongressen for å ha blitt enig om pakken, som har som formål å stimulere til vekst i den amerikanske økonomien og skape eller bevare 3,5 millioner arbeidsplasser.

Les også: Obama advarer mot økonomisk katastrofe

En tredel til skattekutt I den endelige versjonen går over en tredel til skattelette, mens 150 milliarder dollar går til investeringer i infrastrukturprosjekter som veier og bruer, bredbåndutbygging og energiprosjekter.

Resten går til velferdstiltak for fattige og arbeidsløse, utbygging av skoler og budsjettstøtte til delstater.

Obama har presset på for å få stimuleringspakken vedtatt. I tale etter tale har han advart om at krisen kan ende i full katastrofe om ingenting blir gjort.

Republikanerne derimot frykter at de enorme utgiftene i pakken bidrar til at USAs underskudd og gjeld kommer helt ut av kontroll.

Onsdag meldte finansdepartementet at underskuddet på statsbudsjettet vokste til rekordhøye 569 milliarder dollar (3.860 milliarder kroner) i perioden oktober-januar, de fire første månedene i finansåret.

Les også: Den nye stil i Det hvite hus

Burde vært enda større Økonomen Paul Krugman, som fikk nobelprisen i økonomi i fjor, mener på sin side at pakken ikke er stor nok og burde vært på minst 1.200 milliarder dollar.

På en konferanse i Washington onsdag sa han at den økonomiske krisen er ute av kontroll og at store offentlige utgifter er en langt mer effektiv metode for å stimulere til vekst enn skattekutt.

Krugman sier det vil ta minst tre-fire år før USA er på vei ut av krisen dersom tiltakene lykkes.

Men han advarer også om trusselen om deflasjon kan føre til enda lavere forbruk og mindre investeringer, slik at økonomien blir sittende permanent fast i kvikksand.

Krugman gjør det klart at USA nå må distansere seg fra Reagan-doktrinen om at staten er problemet, ikke løsningen.

– Det er et konstant press for å kutte skatten, redusere skatteinngangen og føre korstog mot offentlige utgifter, sa han. Men i dag er det bare staten som kan holde etterspørselen oppe og unngå kraftigere fall i økonomien, legger han til.

Derfor er offentlige investeringer i infrastruktur så mye som to eller tre ganger så effektivt som skattekutt, som de konservative krever, sier han