Da krigen mellom Russland og Georgia brøt ut 8. august i fjor, var det en sjokkerende og brå oppvåkning for EU. En av de mange fastfrosne konflikter hos de ustabile naboene i øst kastet EU inn i en ny urolig virkelighet, som brutalt avslørte at sammenstøt i tidligere sovjetdominerte stater raskt kan utvikle seg til farlige konflikter som truer stabiliteten og sikkerheten i Europa.

Selv om det effektivt lyktes for Frankrikes president og daværende EU-formann, Nicolas Sarkozy, å forhandle på plass en våpenhvile mellom Russland og Georgia, viste krigen og de mange drepte at det er helt avgjørende at EU knytter tettere bånd til naboene i øst for å avverge risikoen for nye kriger og uro i regionen.

Toppmøte torsdag

Krigen i Georgia har derfor gitt de øst— og sentraleuropeiske EU-medlemmene som lenge har presset på for en økt innsats i Unionens østlige naboland, medvind i ryggen. Under toppmøtet i Praha torsdag lanserer EU en helt ny partnerskapsavtale med seks naboland i Øst-Europa og det sørlige Kaukasus.

Det dreier seg om Ukraina, Hviterussland, Moldova samt de tre Kaukasus-republikkene Armenia, Aserbajdsjan og Georgia. Målet med det såkalte østpartnerskapet er å utvide samarbeidet med de fattige og uroplagede tidligere sovjetrepublikkene og få dem til å velge en vestlig og demokratisk kurs. Det skjer også som et mottrekk til Russlands aggressive fremferd i regionen. Moskva betrakter stadig landene som en slags interessesfære.

Selv om de seks landene ikke i overskuelig fremtid har utsikt til et medlemskap i EU, vil EU med partnerskapet forsøke å binde dem tettere til Unionen. De skal lokkes med avtaler om økt frihandel, visumlettelser, felles bekjempelse av kriminalitet og et forsterket energisamarbeid som kan redusere avhengigheten av russisk gass for både partnerlandene og EU.

Ekstra støtte

Avtalen betyr at EU avsetter omkring 12 milliarder kroner ekstra til å støtte partnerlandene i de neste fire årene. Til gjengjeld for den beskjedne summen venter EU at alle seks land avgir løfter om at de støtter demokrati og de fundamentale vestlige verdier.

Det fremgår av et utkast til toppmøtets slutterklæring, som også fastslår at regionale konflikter skal løses via fredelige avtaler basert på prinsippene i internasjonal lov, og at målet med partnerskapet er å fremme den politiske og økonomiske integrasjon.

Setningen om «politisk integrasjon» kan støte på motstand fra en rekke utvidelsestrette land som Tyskland, Nederland og Østerrike som under ingen omstendigheter ønsker å utstede den minste antydning om et fremtidig opptak i Unionen.

Frykt for diktator

Mange EU-land frykter at Hviterusslands president, Alexander Lukasjenko, kalt Europas siste diktator, dukker opp. Lukasjenko har styrt Hviterussland med hard hånd siden midten av 1990-tallet og mange er bekymret for at diktatoren vil sabotere møtet. De seneste opplysninger tyder imidlertid på at Lukasjenko blir hjemme.

Samtidig tyder alt også på avbud fra Moldovas president, Vladimir Voronin, som befinner seg midt i en voldsom strid med EU-landet Romania. Valget i Moldova utløste voldsom uro og flere unge demonstranter ble drept. Voronin har beskyldt Romania for å oppfordre til uroen, mens Romania krever at EU tar harde skritt overfor Moldova.

Listen av problemer rommer også Georgia, hvor Russland stadig ikke lever opp til våpenhvileavtalen. Georgias befolkning er i økende grad misfornøyd med president, Mikhail Saakasjvili, som til gjengjeld føler seg sviktet av EU. Nå går også ryktene om et militærkupp i landet, støttet av Moskva.

De europeiske lederne må også forholde seg til den kaotiske politiske situasjonen i Ukraina, som samtidig er ekstremt hardt rammet av den økonomiske krise.

Og den økonomiske krisen «risikerer å underminere partnerskapet før det overhodet er kommet i gang», vurderer Tomas Valasek fra tankesmien Centre for European Reform i London.

– Antall EU-land som er kjølige overfor videre utvidelse er så stort at ingen av de østlige naboene realistisk kan forvente å tre inn i EU i overskuelig fremtid, fastslår Valasek.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende

HODET OVER VANNET? EUs finanskommisær, Joaquin Almunia, la tirsdag frem EUs økonomiske utsikter for resten av året.
FRANCOIS LENOIR