Bølgen av kriminelle fra det lille landet i Baltikum har vært så sterk at Kripos satte ned en egen spesialgruppe for å stoppe den.

1. oktober 2003 slår Fredrikstad-politiet til. De har lenge hatt mistanke om at en organisert transport av stjålne påhengsmotorer er på gang. Det gjelder å ta dem før de forlater byen og landet.

Aksjonen gir full klaff. Skjult bak på en lastebil finner politiet en rekke brukte kjøleskap. Inni skapene er det gjemt rundt 20 stjålne påhengsmotorer.

To litauere blir pågrepet. De bedyrer at de ikke forstår hva påhengsmotorene gjør inni kjøleskapene. Det hjelper ikke. De blir dømt til fem måneders fengsel.

I en annen sak innrømmer en pågrepet litauer under avhør at han har vært 20 ganger i Norge på raid, blant annet etter påhengsmotorer. På siste tur hadde han tyvegods fra rundt 20 steder i Buskerud.

Nettopp påhengsmotorer var blant de gjeveste byttene for tyver fra Litauen i fjor sommer. Fra mai til oktober forsvant rundt 800 dyre motorer, de fleste fra Oslofjorden og Sørlandet.

Bare en liten andel ble gjenfunnet. Bare et fåtall gjerningsmenn ble tatt.

Men det stopper ikke med påhengsmotorer. Legg til biltyverier, innbrudd i boliger og biler, smugling av amfetamin, rohypnol og til dels heroin, samt litt hallikvirksomhet og menneskehandel på toppen, så er bildet mer komplett.

Kriminelle nettverk

Da BT begynte å arbeide med organisert kriminalitet i Bergen med internasjonale forbindelser, tok det ikke lang tid før et mønster avtegnet seg: I svært mange saker dukket det opp linker til dette lille landet med 3,7 millioner innbyggere rett over Østersjøen fra Sverige. Overraskende ofte var litauere involvert.

Samme resultat fikk vi fra andre steder i Norge. Og for den saks skyld Sverige.

Når 250 litauere ble pågrepet i løpet av ett år; hvor mange ble ikke pågrepet?

Kripos har for lengst sett tendensen. I januar i fjor satte de sammen en gruppe med ca. ti erfarne politifolk, deriblant en politimann fra Litauen. Prosjektet ble kalt Multikrim. Hovedmål: Å ta innersvingen på litauiske nettverk av kriminelle som var i ferd med å få stor innflytelse i narkotikatrafikken.

4059 sesongarbeidere

Er litauere mer kriminelle enn andre folk? Mer kriminelle enn for eksempel sine naboer i Baltikum?

— Kriminaliteten i Litauen har økt svært mye de siste 10-15 årene. Men det er ingenting i statistikken som tilsier at vi er mer kriminelle enn estere og latviere, sier Aleksandras Dobryninas. Han er professor i sosiologi ved Vilnius Universitet. Organisert kriminalitet er ett av hans spesialfelt.

Hvorfor så mange litauere blir pågrepet i Norge, har han ingen enkel forklaring på. Men delforklaringer har han.

— Norge er liberal med å innvilge søknader om sesongarbeid. Derfor har mange litauere vært i Norge for å tjene penger de siste årene, sier han.

Offisiell statistikk fra UDI støtter ham. Tallene viser at hele 4059 litauere fikk ja til korttidsarbeid i Norge i fjor. Det er fem ganger flere enn fra Latvia og hele 16 ganger flere enn fra Estland.

Det er dessuten en kjent sak at sesongarbeidere har stått bak en del innbrudd og tyveri. Denne type kriminalitet utgjør majoriteten av arrestasjonene i fjor.

Dobryninas viser også til at mange av dem som reiser til Norge kan lite om landet, ikke behersker språket og kan ha problemer med å tilpasse seg.

— Dessuten forventer de at de skal tjene mange penger under oppholdet, sier han.

Kanskje fristelsen blir for stor for enkelte når hjemturen nærmer seg? Spesielt hvis utbyttet er blitt magrere enn ventet?

Norske kriminelle i Vilnius

Kripos har også vanskelig for å finne sikre forklaringer på en del av litauernes «iver». Men pengemangel er en forklaring. Norsk politi beskylder kriminelle litauiske grupper for å sende fattige og arbeidsledige på risikofylte smuglertokt til Norge for en slikk og ingenting i betaling. Så kyniske er bakmennene at de avspiser kurerene med 5-15.000 for en kjøretur som kan koste dem et tiår i fengsel. For å transportere tyvegods fra Norge til Litauen kan betalingen være så lav som 800-1000 kroner.

Men fattigdom og dårlig økonomi skiller ikke Litauen fra andre land verken i Baltikum eller resten av Øst-Europa.

En politikilde mener «historiske forhold» kan spille en rolle. Det er kjent at aktive norske kriminelle bosatte seg i Litauen på 90-tallet. Derfra drev de sine kriminelle aktiviteter, blant annet rettet mot gamlelandet, og etablerte kontakt med litauiske kriminelle. Slik fikk litauiske kriminelle både øynene opp for mulighetene i rike Norge samt hjelp til å skaffe kontakter her.

Kriminalinspektør Staffan Jonsson i Rikskriminalpolisen i Sverige peker på enda flere mulige grunner.

— Det kan skyldes enklere transportvei vestover, at tilgangen til kjemikalier for produksjon av narkotika er god eller at strukturen på de kriminelle organisasjonene er bedre tilpasset, sier han.

Dessuten har det gode samarbeidet norsk og svensk politi har med litauisk toll og politi, spesielt på narko, bedret etterretningsopplysningene østfra. Dermed har politiet lettere kunne plukke kurerer fra nettopp Litauen. Samarbeidet er ikke like godt med andre land i området.

- De er nok for smarte

Et annet inntrykk som politiet i Norge og Sverige sitter med er at litauere virker bedre organisert. Og mer effektive. Et raid kan på noen dager innbefatte flere titalls innbrudd i biler eller villaer.

— Kriminelle i Litauen ble med i EU for 10 år siden, mens resten av landet ble medlem i år. De er bedre rustet fordi de tar i bruk nye, moderne metoder raskere, de slipper det verste byråkratiet, hyrer de beste advokatene og har gode kontakter i det offentlige. I tillegg tar de ikke de etiske hensynene som myndighetene må, sier assisterende direktør i det litauiske tolldepartementet, Juozas Rimkevicius. Han har 20 års erfaring fra litauisk politi.

Et annet inntrykk er at uforholdsmessig mange av dem som blir tatt kommer fra Kaunas, Litauens nest største by. Også omtalt som landets krimhovedstad.

Sterke antakelser peker i retning av tidligere ansatte i sovjetiske organisasjoner som KGB og GRU, den militære etterretningen. Dette er folk med god skolering i organisering og logistikk.

— Agenter i disse organisasjonene hadde gode kontakter i kriminelle organisasjoner. Det er velkjent at enkelte av dem gikk over til kriminelle grupper etter at Sovjet falt sammen. I Kaunas var nok GRU viktigere enn KGB, sier professor Aleksandras Dobryninas.

— Men det er svært få av dem som er arrestert. De er antakelig for smarte.

12.000 for en pissepause

Korrupsjon er også et omfattende problem i Litauen, trolig mer enn i nabolandene. Ingen er i tvil om at korrupsjonen gir langt mer spillerom for alvorlig kriminalitet. Og uvesenet finnes i alle lag, fra president til laveste politi- og tolltjenestemann. I april ble tidligere president Rolandas Paksas avsatt, etter å ha blitt kjent skyldig i riksrett i korrupsjonssak som involverte den russiske mafiaen.

Juozas Rimkevicius i tolldepartementet gir et eksempel: - En tollbetjent tjener 1900-2400 norske kroner i måneden. Så ringer en anonym person til ham og sier: «Fra kl. 3.07 til 3.11 er du på toalettet. For det får du 12.000 kroner.» Han får altså fem månedslønner for å se bort. Svarer han nei, kan han få følgende beskjed: «Har du barn? Husk at vi er mafiaen...»

Truet med å brenne huset

Allerede tre-fire måneder etter at Kripos satte i gang Multikrim-prosjektet, registrerte man en markant nedgang i narkotikabeslag med tilknytning til Litauen. Kripos ser dette i sammenheng med arrestasjoner av litauiske bakmenn, en rekke litauiske kurerer og mellommenn, samt norske mottakere og distributører.

Men ingen av disse forklaringene tilsier at litauere nødvendigvis er verre enn andre folk. - Dere må ikke skape et bilde av litauere generelt som kriminelle. Tross alt er den store majoriteten lovlydige, sier professor Dobryninas.

Det er også verdt å ha i bakhodet at en del av dem som har begått straffbare handlinger i Norge selv er offer. For eksempel den 34-årige litauiske bonden som lånte 3000 dollar for å investere i gården. Driften gikk dårlig, det samme med nedbetaling av lånet. Da fikk han valget mellom å få brent ned huset sitt - eller ta en Norgestur med seg narkotika i bagasjen.

Turen i fjor endte med en dom på fem år og seks måneders fengsel.