MYE BRÅK: Her i Seved, et steinkast fra Möllevångstorget i Malmö, har politiet vansker med å utføre jobben sin. Kriminaliteten er høy og utryggheten stor.
EHRBAHN JACOB

Dette fremgår i en rapport fra svenske Rikspolisstyrelsen og Rikskriminalpolisen. I den svenske debatten omtales mange av disse 55 områdene som «no go»-soner.Kjennetegnene for områdene er blant annet åpent narkotikasalg, voldsomme oppgjør på åpen gate — ofte med skytevåpen, utpressing av lokale forretninger og «utagerende misnøye mot samfunnet», som for eksempel steinkasting mot politibiler, ambulanser, brannbiler og busser.

— Alle de nevnte uttrykk manifesterer en offentlig kriminell makt, og minner om hva de kriminelle aktørene er i stand til. Dette sammen med aktivt press mot lokalsamfunnet i form av trusler, voldshandlinger og utpressing antas å ligge til grunn for den angsten politiet opplever blant lokalsamfunnets innbyggere, heter det i rapporten.

På jobb med politiet

— Ser du den fyren der, med mobiltelefonen, spør politiinspektør Karl-Magnus Hansson. Vi er med to politibetjenter på jobb, og har nettopp svinget inn i Rasmusgatan med politibilen. Det er for farlig å ferdes til fots i området.

— Jeg er helt sikker på at han nå sender beskjed til alle i nabolaget om at politiet er her. Så raskt går det. Det er nabosamarbeid på en negativ måte, sier han, mens vi kjører forbi tre karer i hettegensere som stirrer hardt på oss.

Vi befinner oss i Seved, et steinkast fra Möllevångstorget i Malmö. Området er ett av i alt 55 områder hvor politiet har vansker med å utføre jobben sin. I disse områdene er kriminaliteten høy, og utryggheten stor. Betjentene ses ikke på som garantister for sikkerhet, men snarere en trussel.

Kriminalitet normalisert

— Hvis jeg sjekker opp listen på datamaskinen min så er det ikke flere politianmeldelser enn i så mange andre områder. Det skyldes nok at kriminaliteten har blitt normalisert her. Man anmelder ikke kriminaliteten, fordi man mener at det ikke hjelper, sier Hansson.

Den høye, mørkhårede politimannen har jobbet i Malmö i snart ti år. Som del av jobben skal man ikke bare passe på Seved, men også hele Malmös sentrum. Seved drar man til når det virkelig brenner. I en storby som må passes på blir det lite tid til forebyggende arbeid.

Ved første blikk ser Seved heller ikke særlig faretruende ut. Området teller noen få gater og et torg. Lave hus på tre etasjer, og noen få butikker uten mye liv. Noen få døgnåpne kiosker, to frisører og to grillbarer er de eneste samlingsstedene.

Vi parkerer politibilen ved Sevedsplan, og Hansson tar en rask gjennomgang om Seved med oss. Et gammelt arbeiderklasse-område med en lang historie med sosiale problemer. Arbeidsløshet, innvandrere på kontantstøtte, og en gruppe unge kriminelle som holder området i sjakk.

Møtt med eggkasting

— Familiene her har bodd her lenge, og ofte går kriminaliteten i arv. Først selger faren narkotika, så tar eldstesønnen over, og så begynner lillebror å holde utkikk etter politiet. Det er som om arv og miljø smelter sammen her, forteller Hansson.

For fem år siden var forholdet mellom politi og kriminelle i Seved enda mer anstrengt enn i dag. Politibiler ble møtt med egg, frukt og steiner når de ankom området. En daglig tilstedeværelse i gatene satte en stopper for det problemet.

— Selv i dag ville vi aldri kjørt en enslig bil inn i området på kveldene for å motta anmeldelser. Vi ville tatt med en ekstra patrulje, for å holde vakt, forteller Hansson.

Han setter sin lit til den store omorganiseringen som politiet skal gjennomføre i 2015. Planen er å ha et bedre lokalt politi, som kan arbeide i de trengende områdene og fokusere på forebyggende arbeid.

Da Politiken spurte politiet om vi ikke kunne gå rundt til fots for å lage intervjuet, svarte Malmö-politiet nei. De kan ikke garantere for sikkerheten, og det ville krevd et langt større mannskap enn de to politimennene som kjører oss i dag. De ville heller ikke anbefalt journalister å gå rundt i Seved med kameraer synlig.

— Det har vært flere episoder hvor journalister har blitt truet, og hvor det har blitt bråk. De kriminelle er ikke særlig interessert i oppmerksomhet. Det forstyrrer forretningene, sier Hansson.

Rettsvesenet satt ut av spill

Rikskriminalpolisen poengterer at «i de aller fleste belastede områdene har utviklingen ikke gått så langt at man kan snakke om et parallellsamfunn, forstått som en alternativ samfunnsorden». Innenfor de kriminelle miljøene råder imidlertid en viss grad av parallellsamfunn med egne normer og regler, og de smitter over på samfunnet rundt.

Risikoen for å bli overfalt gjør det vanskelig for politiet å patruljere, og når man griper inn kreves ofte et omfattende sikkerhetsopplegg. Mange lokale oppfatter derfor ikke politiet som en garantist for trygghet, og mange unnlater derfor å anmelde forbrytelser og å vitne i rettssaker.

— Samlet sett kan situasjonen skape en negativ spiral, som gror angst og utrygghet, uten at konkrete trusler behøver å uttales. På denne måten innrettes en uformell maktstruktur i lokalsamfunnet som gagner de kriminelle i det lange løp, sier Rikskriminalpolisen og Rikspolisstyrelsen i rapporten.

Følsomt spørsmål

— I flere områder opplever politiet at en slik prosess har skjedd, og at offentlighetens frykt for represalier har medført at det normale rettssystemet til en viss grad er satt ut av spill, heter det videre i rapporten.

Siden rapporten først ble offentliggjort i oktober har det vært noen få reportasjer fra områdene i svenske aviser, samt enkelte kommentarer på ledersidene, deriblant i det konservative Svenska Dagbladet. Avisens lederskribent Per Gudmundson kalte fenomenet for svenske «no go»-soner.

Det har også kommet noen svar fra debattanter på venstrefløyen, som beskyldte Gudmundson for å overdramatisere situasjonen.

— Det er ikke okay å snakke om parallellsamfunn og «no go-soner» fordi det passer din egen dagsorden, skrev Nabila Abdul Fattah i den venstreorienterte avisen Etc.

Rapporten har imidlertid ikke fått noen kommentarer fra fremtredende svenske politikere.

— Det er et utrolig følsomt spørsmål som man unngår så langt det lar seg gjøre. Vi ser en ghettoisering i Sverige, men ingen tør å bruke ordet ghetto her, sier Paulina Neuding, sjefredaktør for det borgerlige samfunnsmagasinet Neo.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN