Det varsles en folkeavstemning om Krims status allerede 16. mars.

— Den folkevalgte forsamlingen på Krim har vedtatt et forslag om at Krim slutter seg til Russland. Den har bedt Russlands president og nasjonalforsamling om å vurdere denne forespørselen, sier Grigorij Joffe fra forsamlingens ledelse.

Samtidig sier Krims visestatsminister Rustam Temirgaliev at det i en folkeavstemning 16. mars vil bli stilt spørsmål om hvorvidt Krim skal forbli en del av Ukraina, eller om området skal slutte seg til Russland. Det andre spørsmålet vil ifølge Joffe være om Krim bør få tilbake det utstrakte selvstyret området hadde under den tidligere grunnloven fra 1992, som i praksis ga Krim selvstyre.

Ukrainas fungerende president Oleksandr Turtsjynov sier imidlertid til NRK at en slik avstemning mangler legitimitet, fordi spørsmålet ikke er behandlet av nasjonalforsamlingen i Kiev.

Kreves pågrepet

Flere sentrale, prorussiske ledere har tatt til orde for at Krims status må avgjøres i en folkeavstemning. Krims statsminister Sergej Aksjonov har tidligere sagt at en slik avstemning vil bli holdt 30. mars.

Ukraina krevde torsdag både Aksjonov og presidenten i regionalforsamlingen pågrepet for å ha handlet i strid med grunnloven med sine utspill.

Den ukrainske Krim-halvøyen kontrolleres i dag av styrker som etter alt å dømme er russiske. Vestlige ledere anklager Russland for å ha brutt folkeretten ved å sende soldater inn i Ukraina.

Samtidig har den russiske parlamentarikeren Sergej Mironov lagt fram et forslag som skal gjøre det enklere for «deler av andre stater» å slutte seg til Russland. Forslaget kan bli vedtatt allerede neste uke, opplyser han.

— For å være ærlig har jeg fremmet forslaget for Krims skyld, sier Mironov ifølge det russiske nyhetsbyrået Itar-Tass.

Det bor mange russiskspråklige på Krim, og de frykter å bli marginalisert av de nye pro-vestlige makthaverne i hovedstaden Kiev.

Torsdag kunngjorde Russlands statsminister Dmitrij Medvedev at det vil bli enklere for folk som har russisk som morsmål, og som har bodd i Russland eller den tidligere Sovjetunionen, å få statsborgerskap. Forslaget kan få betydning for Krims russisk-talende befolkning.

Akutt krise

Krisen på Krim ble akutt etter at tre måneder med demonstrasjoner i Ukraina tvang landets president Viktor Janukovitsj, som hadde Russlands støtte, til å gå av 22. februar. Han er nå erstattet av et pro-vestlig styre.

Sovjet-lederen Nikita Khrusjtsjov ga i 1954 Krim-halvøyen til den daværende sovjetrepublikken Ukraina, og landet beholdt området også etter at det ble selvstendig i 1991.

Den russiske Svartehavsflåten holder imidlertid til på Krim, der den får bli helt til 2042 i henhold til dagens avtale.

Krisen på Krim og i Ukraina har for lengst fått storpolitiske konsekvenser. Det pågår et heftig diplomatisk arbeid for å løse konflikten, som betegnes som den verste mellom øst og vest siden den kalde krigens dager.

Torsdag var EUs stats- og regjeringssjefer samlet i Brussel for å drøfte krisen.