Men etter at de russiske styrkene grep kontrollen over halvøya, har det innfødte muslimske tatar-folket holdt en lav profil og nærmest forduftet fra offentligheten for å unngå å bli sugd inn i en krig.

— Hvis det er en konflikt, er det vi som minoritet som blir de første ofrene, sier 57 år gamle Usein Sarano mens bønneropene gjaller fra minaretene fra det 16. århundre i tatarenes hovedby Bakhtsjisaraj.

— Vi frykter for våre familier, for våre barn. Dette kan bli et nytt Jugoslavia, sier han.

Det er ikke lenger siden enn onsdag at tusener av Krim-tatarer møtte fram i sentrum av Simferopol, som er Krims hovedstad, for å vise sin støtte til den nye regjeringen i Kiev. Der støtte de sammen med prorussiske separatister.

Væpnede menn

Men allerede neste morgen hadde uidentifiserte og væpnede menn i anonym uniform tatt kontrollen over den lokale folkeforsamlingen.

Det viste seg senere å være starten på den russiske intervensjonen som president Vladimir Putin iverksatte for å ta kontroll over regionen.

Siden har det ikke vært tegn til protest fra tatarene. Tatarenes leder Refat Tsjubarov, som tidligere har vært en markert motstander av russisk overtakelse, veide sine ord på gullvekt på en pressekonferanse i Simferopol lørdag.

— Vi må gjøre alt for å hindre at en atmosfære av frykt og mistillit skal eskalere. Borgere av Krim må sammen med sine naboer, uansett nasjonalitet, holde fred, sa han.

En pensjonist som bare ville oppgi fornavnet Rustem, sier at de er blitt bedt av sine ledere om å holde en lav profil på grunn av usikkerheten.

— Putin er en makthungrig galning. Han har lenge prøvd å fyre opp under forskjellene her, sier han der han står i skyggen av Kebir-Jami-moskeen.

Tyrkisk folk

Moskeen, som var et trykkeri i sovjettida, ble bygd i 1508, og er Simferopols eldste bygning og et vitnemål om tatarenes dype røtter på halvøya.

Tatarene er et tyrkisk folk nært beslektet med andre tyrkisk-talende i Asia og Europa, som nesten ble utryddet på ordre fra Moskva, først fra tsarene, dernest fra Stalin.

— Våre sorger startet fra det øyeblikket den russiske tsarinnen Katarina den Store sendte sine styrker for å annektere dette territoriet, sier Enver Sjerfijev idet han forteller historien om den russiske erobringen som alle tatarene kan.

I 1944 ble hele tatar-befolkningen på Krim deportert til Sentral-Asia av Stalin som mente de var tyskvennlige. Flere tusen døde på veien.

Glasnost

Det var først på slutten av 80-årene under glasnost til Mikhail Gorbatsjov og da Ukraina ble en selvstendig stat, at de fikk lov å komme hjem og gi nytt liv til Bakhtsjisaraj, som er full av elegante moskeer og minareter.

De slo seg ned blant sine slaviske naboer, hvorav mange var russere tilknyttet den russiske Svartehavsflåten. Tatarene er nå 12 prosent av Krims befolkning.

Med bitre minner fra behandlingen de fikk av Russland, har de lenge skrytt av sin lojalitet til Ukraina. De sier deres stemmer utgjorde den nødvendige marginen for at ukrainerne stemte for selvstendighet i 1991.

Men nå planlegger den russisktalende regionsregjeringen en ny folkeavstemning som tar sikte på å gjøre Krim suverent, noe mange oppfatter som første skritt til å skille Krim fra Ukraina. (©NTB)