JAN TYSTAD

Blair reagerer sterkt på at britene er imot en britisk-amerikansk krig mot Irak. «De som motsetter seg denne krigen har blod på hendene», erklærte han under en tale nylig .

De harde ordene falt da Blair talte på Labours landsmøte i Skottland nylig. Talen sjokkerte mange.

«Når Tony møter motbør, blir han ufin», skrev spaltisten Peter McKay i Daily Mail. Han kalte utsagnet «arrogant og skammelig».

Britene stiller er rekke spørsmål til regjeringen og spesielt statsminister Blair. Et av spørsmålene som man hører ofte er:

«Hvem var det som rustet opp Saddam og ga ham kjemiske våpen til å massakrere kurdere med? Svaret er: Den britiske og den amerikanske regjering. Det er politikerne som har blod på hendene, ikke de som protesterer. Mer blod vil de få hvis de skal teppebombe Irak om noen uker.»

Utmeldinger

Tony Blair virker stresset, og han har grunn til det. De siste meningsmålingene viser at han har mistet velgere. Begeistringen for den nye og lovende statsministeren fra 1997 er snudd fordi han er mer opptatt av å drive utenrikspolitikk og la seg lede av den amerikanske presidenten, enn å ta seg av britiske forhold.

Labour har allerede fått en rekke utmeldingsbrev fra medlemmer, og flere vil følge etter hvis briter og amerikanere setter i gang krigen uten FNs velsignelse. Labour-medlemmer føler at ledelsen ikke lytter. De håper at regjeringsmedlemmer som er imot krigen, som bistandsminister Clare Short og tidligere utenriksminister Robin Cook, vil vise mot og gå ut av regjeringen hvis det blir krig.

18. februar viste en meningsmåling i The Guardian at et flertall (52 prosent) var imot en krig mot Irak. Den samme meningsmålingen viste at Tony Blairs personlige popularitet som statsminister hadde falt med 20 prosent på en måned — 35 prosent svarte at de var tilfreds med den jobben han utfører. Etter at han ble statsminister for første gang i 1997, var det mer enn 90 prosent som var fornøyd med ham.

Hevn

20. februar hadde Daily Telegraph en mer detaljert meningsmåling som viste at 59 prosent ville akseptere en krig som FNs sikkerhetsråd hadde godkjent. Folk ble i denne målingen spurt hvordan de oppfatter motivene for en eventuell krig. 63 prosent mente krigen er en hevn fra amerikanernes side på grunn av angrepene mot New York og Washington den 11. september i 2001. Et flertall (68 prosent) mente imidlertid at Irak er et galt mål for en slik hevnaksjon.

I denne meningsmålingen trakk man også inn Midtøsten og spurte om Israels måte å behandle palestinerne på har ført til at muslimer i andre deler av verden vender seg imot Vesten. Hele 73 prosent svarte ja, 11 prosent svarte nei og 16 «vet ikke».

Før helgen ble det offentliggjort en meningsmåling der 45 prosent av de spurte mente at Bush er den største trusselen mot fred. Den irakiske diktatoren scorte også 45 prosent i den britiske rundspørringen.

Streiker

Blant krigsmotstanderne er det ekstreme grupper som truer med å sette i gang streiker og lamme landet hvis Tony Blair gir ordre til at britiske soldater skal angripe Irak.

En av lederne i paraplyorganisasjonen «Stop the War», Lidsay German uttalte:

— Vi håper folk vil gå fra jobben, gjennomføre sitt ned-aksjoner, okkupere bygninger, ta direkte aksjon. Vi ønsker å lamme departementene, spesielt Forsvarsdepartementet.

For Tony Blairs karriere som politiker, kan denne krigen bli helt avgjørende. Hvis krigen settes i gang, regner han med at flertallet i folket vil endre holdning og støtte regjeringen. Hvis krigen blir kortvarig og Saddam Hussein fjernes, vil Tony Blair bli en helt og få tilbake sin popularitet. En langvarig krig med mange drepte britiske soldater, kan bety slutten for Tony Blair som politiker. Det skjedde med Neville Chamberlain i 1939, med Anthony Eden etter Suez-skandalen i 1956 (han trakk seg som statsminister i 1957) og det samme kan skje med Tony Blair i 2003.