Det er kanskje en fantasifull analyse drevet frem i et miljø der man i maktesløshetens skygge maner frem de verst tenkelige scenarier i et forsøk på å ramme regjeringspartiet EPRDF og statsminister Meles.

Men nå er det nå slik at kamp mot en ytre fiende har tendens til å samle et splittet land.

FREDSAVTALEN mellomEtiopia og Eritrea fra 2000 og avgjørelsen fra grensekommisjonen under Den internasjonale domstolen i Haag i 2002 om hvor grensen mellom de to land skal gå — og som begge land sluttet seg til - har ikke skapt ro på Afrikas Horn.

Grenseavtalen åpnet for politiske tolkninger og ser man på løsningen på kartet, er det tilsynelatende Etiopia som har tapt mest.

Den fortsatte konfliktens sentrum er byen Badme. Kommisjonen plasserte den på etiopisk side av den nye grensen, i Eritrea mener man at den ligger en håndfull kilometer lenger vest og dermed på eritreisk side av grensen.

I tillegg er det betydelige konflikter mellom de to landene om Etiopias tilgang til havnebyen Assab, Etiopias viktigste utskipingshavn, både før og etter krigen.

Den var i følge grensekommisjonen uomtvistelig eritreisk.

Og etiopierne slo seg til ro med det. Statsminister Meles sa endog, i følge BBC, da kommisjonens avgjørelse forelå «at vi vil ikke ofre freden vår og demokratiet vårt på grunn av Assab eller andre spørsmål.»

DET BETYR IKKE at det er blitt ro.

Eritrea har innført betydelige avgifter for Etiopias transitt til Assab, noe som har gjort at Etiopia har truet med å legge sin utskipning til Djibouti.

Og på etiopisk side er det betydelig misnøye med at det skjer så lite i Badme-provinsen fra regjeringens side, mens det er en blomstrende utvikling på eritreisk side. Et eksempel på den indre uro statsministeren møter.

Dette er forhold opposisjonelle mener kan være argumenter for at Meles vil gå til en ny krig. På tross av Etiopias engasjement i Somalia, skal han ha tilstrekkelig mannskaper og materiell til å sette i gang sitt krigsmaskineri.

Hans motstandere har også en timeplan for dette: Et angrep vil komme i god tid før det amerikanske presidentvalget neste år. Argumentet: Etiopia har gått sammen med USA i kampen mot terrorismen, og de mener at USA - i likhet med da Etiopia invaderte Somalia - vil snu ryggen til et angrep mot Eritrea fordi landet har havnet på USAs liste over land som støtter terrorismen. UTVISNINGEN av denorske diplomatene er for å trekke oppmerksomheten bort fra krigsforberedelsene, mener eksil-etiopiere.

Og for å ha færre som kan rapportere om det som skjer.

Uansett begrunnelse - det eneste Meles så langt har oppnådd er å trekke oppmerksomheten mot Etiopia. For utvisningen har vakt oppsikt i internasjonalt diplomatisk miljø. Norges innsats på Afrikas Horn har et godt omdømme.