Gotovina, som står høyt oppe på lista over etterlyste etter krigene i det tidligere Jugoslavia, ble pågrepet mens han spiste på et luksushotell på Tenerife onsdag ettermiddag.

Den 50 år gamle tidligere generalen ble fløyet i militærfly til Madrid og skulle framstilles for en spansk høyesterettsdommer torsdag.

– Han er nå i forvaring og vil endelig bli brakt til Haag, sa sjefanklageren ved krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia, Carla del Ponte, da hun torsdag kunngjorde pågripelsen.

– Jeg er veldig takknemlig overfor Kroatia for samarbeidet med oss, og jeg er selvfølgelig takknemlig overfor spanske myndigheter, sa del Ponte som befinner seg i den serbiske hovedstaden Beograd.

Alle de øvrige seks på Haag-domstolens liste over etterlyste, er serbere. Øverst står den tidligere bosnisk-serbiske lederen Radovan Karadzic og hærsjefen Ratko Mladic.

EU og NATO fornøyd

Både EU og NATO ønsket nyheten om arrestasjonen velkommen.

NATOs generalsekretær Jaap de Hoop Scheffer sier arrestasjonen er gode nyheter og at den vil føre Kroatia nærmere NATO-alliansen, og en talsmann for det britiske EU-formannskapet sier at arrestasjonen av Gotovina vil føre til at Kroatias tilnærming til EU går raskere

Kroatias statsminister Ivo Sanader sier at pågripelsen viser at Kroatia hadde rett da myndighetene insisterte på at generalen ikke lå i skjul i Kroatia.

– Dette er den endelige bekreftelsen på at Kroatia og de kroatiske myndighetene er troverdige, sa han da han kommenterte arrestasjonen torsdag.

Krigsforbrytelser

Gotovina ble i 2001 tiltalt for krigsforbrytelser som ble begått under den kroatiske regjeringsoffensiven mot serbiske opprørere i Krajina-regionen i august 1995. Han har siden vært på flukt.

Som general var Gotovina øverstkommanderende for offensiven mot serberne som holdt rundt en tredel av kroatisk territorium. Offensiven satte sluttstrek for Kroatias uavhengighetskamp som begynte i 1991, men den førte også til at minst 150.000 serbere flyktet.

Han er tiltalt ved Haag-domstolen for å være ansvarlig for omfattende grusomheter under offensiven, blant annet drapene på 150 serbere og fordrivelsen av de fleste av serberne som bodde i Krajina.

Gotovina startet sin militære karriere i den franske fremmedlegionen der han endte som korporal i 1991 etter å ha slåss både i Afrika og Latin-Amerika. Han skal ha hjulpet til å trene paramilitære styrker både i Argentina og Guatemala.

Mange kroater ser på den karismatiske eksgeneralen som en nasjonalhelt etter offensiven mot Krajina-serberne.

Viktig hinder

Det at Gotovina har vært på frifot, var lenge det viktigste hinderet for Kroatias tilnærming til EU. EU-ledere har i årevis kritisert kroatiske myndigheter for ikke å gjøre nok for å pågripe Gotovina.

Men del Ponte sa i oktober at Kroatia samarbeidet med domstolen fullt ut, og at hun hadde tro på at Gotovina snart ville være i Haag hvor domstolen har hovedsete. Del Ponte aksepterte åpenbart Kroatias argumenter om at de ikke visste hvor Gotovina var, og at han neppe var i Kroatia.

Kroatia skulle egentlig ha innledet medlemskapsforhandlinger med EU i mars i år, men de ble utsatt fordi Carla del Ponte mente at Kroatia ikke samarbeidet nok med FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia. Hovedproblemet var at Gotovina fremdeles var på frifot.

Men etter at del Ponte i oktober kom med en positiv vurdering av kroatenes samarbeid, innledet EU forhandlinger med Kroatia.

– Det er nærliggende å tro at de endelige medlemskapsforhandlingene med EU ikke ville blitt sluttført før Gotovina var tatt, sier Balkan-ekspert Kari Osland ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til NTB.