SVEN EGIL OMDAL

Styrkeoppbyggingen har pågått lenge. NRK har fått laget digitale tanks som raser rundt i ørkensanden nesten like fint som på PlayStation 2. I TV2 vandrer Morten Sandøy og Thomas Henschien rundt i en virtuell krigssone. De tråkker på Basra og dukker seg for en lynende intelligent Tomahawk-rakett på vei for å treffe Saddam midt mellom øynene, uten at den krummer et hår på sivile hoder.

I et militært varehus ved det amerikanske hovedkvarteret i Qatar prøvekjører George Allison sine fem 50-tommers og to 70-tommers plasmaskjermer. De skal fylles med videobilder fra bombenes neseparti, interaktive kart, computerbilder av fienden og alt annet som generalene i Central Command vil vise journalistene for å overbevise verden om at krigen går som den skal.

George Allison er set designer i Hollywood. Siste jobben hans før krigen var kulissene til Kirk Douglas-filmen «It Runs in the Family».

Det er ikke nok for amerikanerne å erobre Bagdad. De må også vinne kampen om verdensopinionen. Også på det frontavsnittet er metodene blitt mer sofistikerte siden Bushkrig 1. Derfor må også forsvaret hos seerne utvikles om vi ikke skal bli invadert og okkupert i løpet av krigens første døgn. Her er noen enkle heimevernstips:

*** Er journalistikken utstyrt med barefakta om sensur og andre begrensninger?** BBC har begynt å introdusere enkelte reportasjer fra Bagdad med en advarsel om at reporteren er underlagt restriksjoner av myndighetene der. Hver gang Lene Østby sender fra sin plass med de amerikanske styrkene i Qatar får vi vite at TV2 er eneste skandinaviske tv-kanal som er innrullert i angrepsstyrken. Burde vi ikke også få vite at TV2 har undertegnet en avtale som legger klare føringer for hva hun kan rapportere, og når hun kan gjøre det?

*** Hvilket språk bruker vi om krigen?** Er hæren som ligger oppmarsjert ved Iraks grenser en «koalisjonsstyrke» eller en «invasjonsstyrke»? Er det ene ordet mer nøytralt enn det andre? Los Angeles Times, som på lederplass er motstandere av krigen, har gitt sine medarbeidere skriftlig beskjed om å unngå generalenes vakre omskrivninger av krigens grusomheter. Sivile døde er sivile døde, ikke «collateral damage» («utilsiktet bivirkning»). Har Bagdad et regime mens Washington har en regjering? Er det slik at Saddam Hussein påstår, mens George Bush opplyser?

Er de britiske og amerikanske styrkene «våre»? Kaller vi al Jazeera for den «arabiske» fjernsynskanalen uten å kalle CNN for den «amerikanske»?

*** Hvilke eksperter gir mediene oss?** VG har engasjert oberstløytnant Kato Waage som fast militær ekspert og analysator. Han er utdannet ved US Armys stabsskole og var norsk liaisonoffiser i Florida under «Operasjon Varig Fred» (se språkpunktet over) i Afghanistan. Det er alltid fint å høre bukkens vurderinger av havresekken, men vil VG også knytte til seg en ekspert på USAs kriger med en noe alternativ bakgrunn?

*** Hvilke forbehold tar journalistene?** Med sin presisjon vil rakettene lett ta ut strategiske, spesifikke bygninger og installasjoner i Bagdad by, sa Morten Sandøy i 21-sendingen til TV2 tirsdag. Kunne han ikke minnet oss om at 75 prosent av de «dumme» bombene og 10 prosent av de «smarte» bombene landet feil forrige gang?

USA vil ha et sterkt behov for å finne og vise frem skjulte lagre av masseødeleggelsesvåpen. Skal vi rapportere slike funn som fakta, eller minne om den falske historien fra forrige Gulfkrig om de irakiske soldatene som tok spedbarn ut av kuvøsene i Kuwait?

Irak vil ha et stort behov for å demonstrere massakrer på sivile. Skal vi tro på ethvert lik som blir lagt frem og alle tall på antatte døde, eller skal vi huske den falske massakren i Timisoara i Romania i 1989, da det etterpå viste seg at likene var gravet opp fra en kirkegård. Eller fjorårets «massakre» i Jenin på Vestbredden, hvor antallet døde var en brøkdel av det mediene først rapporterte — og derfor ikke utgjorde noen massakre i ordets vanlige betydning.

Om de amerikanske systemene er så presise som amerikanerne hevder, ja det får vi kanskje snart svar på, sa Morten Sandøy til slutt i dataspillinnslaget. Sjansen er stor for at svarene kommer først lenge etter at krigen er over. I mellomtiden får vi strø digre klyper med salt over alt som blir sagt.