Dette sier den britiske tv-kanalen BBCs forsvarsekspert David Shukman til Bergens Tidende. Han har vært krigsreporter siden 1983 og fulgte både Golfkrigen og krigen på Balkan på nært hold. Nå presenterer han jevnlig analyser av utviklingen i Afghanistan for britiske seere.

Økt skepsis

Over 2000 bomber og raketter er avfyrt siden USA innledet luftangrepene mot mål i Afghanistan den 7. oktober. Krigen har allerede pågått lenger enn ventet og mange tegn tyder på at den ikke går som planlagt, skriver Bronwen Maddox, utenriksredaktør i den britiske avisen «The Times». Noen allierte trodde at bombingen bare ville vare en uke, hevder hun.

Ingen skadevurdering

— Vi vet ikke hvordan det går inne i Afghanistan, for amerikanerne offentliggjør ikke skadevurderinger etter angrepene slik de gjorde under Golfkrigen. De vil unngå spørsmål om uttellingen er som ventet og argumenterer dessuten med at dette er en annerledes krig der ikke all fremgang kan måles i fysiske skader, sier David Shukman.

De siste dagers intense bombing av Talibans stillinger nord for Kabul vitner om store ødeleggelser.

— Vi har sett brennende tankvogner med drivstoff på en vei og enorme eksplosjoner som tyder på at bombene treffer viktige mål. Utover det er alt fragmentarisk. Pentagon har frigitt videobilder fra flycockpiten idet mål rammes, men slike bilder forteller lite, sier Shukman.

Optimistisk bilde

— Hvis man vil tegne et optimistisk bilde av krigens utvikling, kan man håpe at det blir stadig vanskeligere for Taliban å operere. Gradvis vil også etterretningsbildet forbedres slik at USA får mer nøyaktig informasjon om tilholdsstedene til bin Ladens nettverk, og kanskje vil tilstrekkelig mange tilhengere av Taliban og al Qaida la seg bestikke til å hjelpe amerikanerne, sier BBC-eksperten.

— Men det er gode argumenter også for den stikk motsatte utviklingen, legger han raskt til:

— Taliban og bin Ladens menn er verre å knekke enn antatt, slik Pentagon nå har innrømmet. De trenger åpenbart ikke store ressurser for å fortsette kampen. De har drevet denne formen for krigføring i årevis og kjenner terrenget.

Golfkrigen 2

USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld skal ifølge den britiske avisen Guardian være frustrert over krigens utvikling.

Rumsfeld planla etter tiltredelsen en større utskiftning i USAs øverste militære ledelse, men kom ikke i gang med det før terrorangrepet den 11. september. Etter angrepet bad han generalene tenke nytt og komme med en annerledes slagplan enn den de hadde prøvd i tidligere kriger.

Generalene i Pentagon fortsatte imidlertid i gamle spor. De var lite villige til å sette inn bakkestyrker før etterretningen om bin Ladens tilholdssteder ble bedre og før bombing svekket motstanden på bakken betydelig. Resultatet var en krig som likner mer og mer på Golfkrigen.

Nettet på plass

David Shukman tror ikke at USA ennå vet hvor bin Laden er. En amerikansk geolog kjente umiddelbart igjen noen sandsteinsgrotter i Afghanistan da han så videoen der al Qaidas leder rettet nye advarsler mot USA, men slike hint er det mange av, og han skifter stadig tilholdssted.

— Nettet for å fange bin Laden er på plass. De må i det minste være i ferd med å bygge opp et etterretningsbilde som gjør det overkommelig å fange ham og spesialstyrkene som flys inn gjør ham nok mer utrygg. Men ingen kan garantere at operasjonen lykkes. Vi er bare litt nærmere målet, sier Shukman.

Knapp tid

Tiden begynner å bli knapp. Om et par uker innledes muslimenes hellige måned Ramadan og i slutten av november kommer vinteren til Afghanistan.

— Ramadan inntraff også under Golfkrigen og da fortsatte amerikanerne å kjempe. Nå må de være forsiktigere. Bombing inn i den hellige måneden kan provosere den muslimske verden og ødelegge den skjøre koalisjonen mot terrorisme. Taliban har ikke dette problemet. Muslimer kan ifølge Islam fortsette å kjempe en hellig krig under Ramadan.

— Når det gjelder vinteren, er jeg mindre bekymret. Kampforholdene blir vanskeligere, men gir også fordeler, for eksempel ved sporing. Likevel ønsker nok amerikanerne å komme lengst mulig før snøen faller og også av hensyn til opinionen i Vesten må de i løpet av uker kunne vise til virkelig fremgang i krigføringen, sier Shukman.

Pakistan bekymrer

— Pakistan er den største bekymringen i fortsettelsen. Protestene mot bombingen har ikke vært så omfattende som ventet, men ligger der og ulmer og kan blusse opp igjen. Da kan president Musharafs stilling bli svært vanskelig og en destabilisering av Pakistan har uoversiktlige konsekvenser, sier Shukman.

— Hvilke andre risikofaktorer vil du trekke frem ?

— Enkelte land og regimer kan følge sin egen agenda og konflikter som nå pågår på siden av krigen i Afghanistan kan plutselig bli brennpunkt. Jeg tenker i første rekke på Israel og palestinerne. Ariel Sharons egenrådige opptreden er et dårlig tegn.

— I tillegg har vi konflikten mellom Pakistan og India om Kashmir. I det siste har dessuten regimet i Usbekistan slått enda mer brutalt enn før ned på all opposisjon.

Politisk fase

— Hva er ditt «langtidsvarsel» for den videre krigen ?

— Jeg tror at amerikanerne vil sette inn stadig flere bakkestyrker og om kort også prøve å etablere en base eller to i Afghanistan. Det vil øke presset om å finne bin Laden snarest mulig. Det kan bli slag med mange døde afghanere og dette sammen med fortsatt bombing som dreper sivile kan føre til at situasjonen i Pakistan forverres.

— Men vi får ikke tro at det går den verst mulige veien. Det ser ut til at amerikanerne har en vel gjennomtenkt plan for krigføringen på dette stadium. Jeg er mer usikker på om de har en god plan for den politiske fasen som må følge etter den militære operasjonen. De har prøvd å holde Nordalliansen tilbake og hindre at den alene erobrer Kabul. Det virker som om fredsordningen etter Talibans eventuelle fall flyter, sier Shukman.

Omgruppere sand

Dersom bin Laden blir drept i kampene i Afghanistan, vil han bli martyr og inspirator for nye generasjoner av terrorister.

Og om al Qaida nettverkets baser i Afghanistan blir ødelagt, gjenstår fremdeles terrorceller og organisasjoner i andre land.

Selv med en vellykket bombekampanje kan USA ha oppnådd ikke stort mer enn «å omgruppere sanden i Afghanistan», slik den britiske avisen Independent uttrykte det.

HOPPET AV: Khan Mohammed har hoppet av fra Taliban og i stedet sluttet seg til Nordalliansen. Men til tross for mange avhoppere og sin styrkemessige underlegenhet har Taliban ytt vesentlig mer motstand enn det USA og Storbritannia hadde regnet med.
FOTO: SCANPIX