Samlet verdiskapning i Libanon var i 2005 på 22 milliarder, målt i amerikanske dollar. Statsgjelden var på 38,5 milliarder dollar, altså nesten dobbelt så høy. Det gjør landet til verdens mest forgjeldede land, kun slått av fattige Malawi i Afrika.

— Landet vil bli fullstendig bankerott som følge av denne krigen, sier forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Kari Karamé.

Ødelagt infrastruktur

Krigen med Israel kan ifølge forskerne fullstendig knekke ryggen på den libanesiske økonomien. Ifølge avisen The Middle East Times var ødeleggelsene estimert til godt over to milliarder dollar ved utgangen av juli.

To flyplasser, 72 broer, et kraftverk og talløse veier var da ødelagt av israelske bomber, skriver avisen. Ødeleggelsene i infrastruktur gjør at det vil bli behov for store investeringer i fremtiden. Verdensbankens sjef Paul Wolfowitz har uttalt at banken vil gå i dialog med Libanesiske myndigheter for å evaluere kostnader av ødeleggelsene så langt.

Flere lån vil føre Libanon enda lenger ut i økonomisk uføre, foruten den store humanitære krisen som allerede rammer landet.

Frykter stengte sykehus

Ifølge eksperter på utenlandsgjeld er det offentlige tjenester som helse og skole som først får merke at Libanon ikke kan betjene milliardgjelden sin.

— Vi har allerede observert at sykehus ikke får refusjon for sine utgifter før etter tre måneder. Krigen vil i så fall ta knekken på disse tjenestene. Det spørs hvor lenge sykehusene kan fungere på denne måten, sier forsker Kari Karamé.

Ifølge Karamé vil krigen knekke ryggen på Libanons økonomi og infrastruktur.

— Libanon brukte milliarder på veier, flyplasser, strøm og telefonnett etter 1993, sier Karamé.

Disse investeringene ble gjort med lånte penger, og nå kan krigen føre Libanon inn i en ny gjeldsspiral. Nå frykter Karamé stengte sykehus og kraftverk.

— Det er det fare for, sier hun.

Klarer ikke betjene gjeld

Ifølge seniorforsker og økonom ved Christian Michelsens Institutt, Espen Villanger er det utenlandsgjelden som er mest alvorlig.

— Libanon klarer ikke betjene gjelden sin slik det ser ut nå. Landet kan bli satt mange år tilbake i utvikling. Gjelden struper økonomien, sier han.

Vei og infrastruktur er ifølge Villanger noe av det første som får merke gjeldsproblemene.

— All utvikling stopper opp. Behovet for utenlandsk valuta er mye større enn hva landet selv tjener, sier Villanger.

Han understreker at krigen først og fremst er en humanitær krise, men at krigen også betyr store utfordringer for kreditorland.

— Jeg tviler på at noen vil låne penger til Libanon med den store gjelden de allerede har, det vil være å anse som tapte penger, sier Villanger. Noen av Libanons største kreditorer er Verdensbanken, IMF, Storbritannia og Frankrike.

HUSSEIN MALLA