Glasgow, Skottland

Tony Blair har vært britenes statsminister i ti år. I morgen går han av. Dette er den siste artikkelen i en miniserie om Blairs Storbritannia. Søndag: Britenes økonomiske opptur med Blair. I går: Skatteparadiset Storbritannia.

Bilder, minner og et blodig dødsmerke er alt Rose Gentle har igjen etter sønnen Gordon.

– Tony Blair løy. Han sa det var masseødeleggelsesvåpen i Irak, men de fant ingen ting. Min sønn ville vært i live i dag om det ikke var for Blairs løgner, sier Rose Gentle.

Manglet jobb

Gordon Gentle tråkket sine barnesko i arbeiderbydelen Pollok i Glasgow. Her, i et av de fattigste områdene i Storbritannia, hentet britiske myndigheter det som skulle bli landets dødsoffer nummer 60 i krigen i Irak.

Gordon hadde gått arbeidsledig et år da han vervet seg i hæren. Der skulle han ta utdanning som mekaniker.

Moren var stolt over at den livsglade sønnen tok grep om sin egen fremtid.

– Han snakket aldri om Irak. Han var en bare avslappet 19-åring som var full av moro, han visste ingen ting om landet og situasjonen, sier Rose.

Etter 24 ukers trening ble Gordon sendt i krigen. Tre uker senere traff patruljebilen han satt i en bombe i en veigrøft ved Basra.

Nyheten nådde TV-skjermen hjemme i den slitne kommunalboligen 52 Templeland Road på morgenen 28. juni, 2004. Rose skulle snart av gårde til vaskejobben på et kjøpesenter.

Retten vil høre saken

– Jeg fryktet det verste. Kroppen som lå på bakken, det minnet om Gordon, forteller hun.

Stemmen blir spakere, øynene blanke.

På veggen henger bilde på bilde av hennes eneste sønn.

Tre år er gått. Tiden leger ikke alle sår.

– Jeg klandrer ikke Hæren, alle land må ha hær. Jeg klandrer myndighetene som sendte våre gutter dit på en løgn, sier Rose Gentle.

– Hvorfor går vi inn i Irak når de ikke har gjort oss noe? Hva om de gikk til angrep på oss? Det ville også være ulovlig, for hva har vi gjort dem?

Siden sønnen ble drept har Rose jobbet mot Irak-krigen, og 3000 familier er nå med i en koalisjon av familier mot krigen.

Den dagen Bergens Tidende besøker Rose i Pollok i Glasgow kommer nyheten familien lenge har håpet på: Landets høyeste rett, Overhusets «Law Lords», vil ta stilling til om det skal foretas en uavhengig granskning av det rettslige grunnlaget for Irak-krigen.

Saken kommer opp i slutten av året eller tidlig neste år.

– Dårlig utstyrt

Rose Gentle skjønner ikke hvorfor ikke myndighetene vil granske om det var rett å gå til krig mot Irak.

– Hva er problemet om de mener at ikke noe galt har skjedd? Hva er de redde for om de ikke har noe å skjule? Jeg vil aldri få Gordon tilbake, men jeg vil vite sannheten, sier hun.

– Det var terrorister som la den bomben i veien, men det var Blair og myndighetene som sendte våre gutter dit, fortsetter moren.

Syv uker etter at Gordon mistet livet, fikk Rose og familien et kondolansebrev fra Tony Blair. Rose har bedt om å få møte Blair, men ikke nådd frem.

Et møte med visestatsminister John Prescott endte med at hun stormet ut i protest.

– Gordon og kameratene hadde ikke godt nok utstyr for å nøytralisere bomber, men det vil de aldri innrømme, sier moren.

Populariteten som forsvant

På Gordons gutterom er det bilder av en stram 19-åring i uniform som preger veggene.

I glasskapet ligger medaljer, belter, luer og Gordons dødsmerke. På gulvet står en eske full av støttebrev og e-poster, noen også fra soldater, som ber henne stå på i kampen mot krigen.

På kommoden ligger gårsdagens avis, Sunday Mirror. Rose har flere ganger opptrådt i britiske medier i kampen mot Irak-krigen. Bildet av sønnens døde kropp på bakken i Irak går det likevel neppe an å venne seg til.

– Det var litt av et sjokk å se det bildet igjen, sier hun stille.

Neste demonstrasjon for Familier mot Irak blir 27. juni i 10 Downing Street i London, Tony Blairs siste dag som landets leder.

Blair har gått fra å være den mest populære statsminister fra Labour siden annen verdenskrig, til å bli den minst likte. I august i fjor hadde oppslutningen om Labour falt til 31 prosent på meningsmålingene til avisen The Guardian, det laveste nivået siden 1987.

Samtidig klatret de konservative til 40 prosent oppslutning, det høyeste på 14 år.

Mye av misnøyen er trolig knyttet direkte til Blair: I går, to dager før Gordon Brown tar over, var Labour igjen det største partiet i landet, ifølge avisen The Observer.

– Våre gutter må hjem

Syv av ti briter sier i en meningsmåling at de tror Blair vil bli mest husket for Irak-krigen.

Rose Gentle er ikke i tvil om at det kraftige fallet i Blairs popularitet og Labours oppslutning har å gjøre med krigen i Irak.

Da Tony Blair nylig tok et oppgjør med det han mener er en slett britisk presse, ble kun én avis nevnt konkret ved navn: The Independent.

Tilfeldigvis en avis som har vært svært kritisk til Irak-krigen.

– Blair har ikke vært i én begravelse, og ikke besøkt én familie til noen som er drept i Irak. Jeg er glad han skal gå av, men han er litt av en feiging, sier hun.

Moren håper Blairs etterfølger Gordon Brown endrer kurs. Hun vil ikke gi seg før målet er nådd:

– Våre gutter må hjem fra Irak.