Den britiske regjeringen vil handle raskt. IRAs historiske beslutning om å skrote deler av sitt omfattende våpenlager skal utnyttes til å sette fart i fredsprosessen.

Blair: Normalisering

I går sa statsminister Tony Blair at IRAs skritt vil bane vei for en reduksjon av den militære styrken på 13.500 britiske soldater, som er utstasjonert i provinsen for å legge demper på hatet mellom katolikker og protestanter.

«Vi vil nå presse på for å normalisere den sikkerhetsmessige situasjonen i Nord-Irland. IRAs beslutning gjør det mulig å få den politiske prosessen i gang igjen,» sa Blair og la til at den endrete verdenssituasjonen etter 11. september uten tvil har økt presset på IRA.

«Enhver forstår at det ikke noe sted i verden akkurat nå er støtte å finne for forsøk på å løse politiske uoverensstemmelse ved hjelp av voldelige midler,» fastslo statsministeren i et tv-intervju.

Hittil har irske kretser i USA stått for en vesentlig del av den økonomiske støtten til IRA og Sinn Fein-partiets kamp for å løsrive Nord-Irland fra Storbritannia til fordel for en sammensmelting med Irland. Men etter terrorangrepene mot USA antas det at denne inntektskilden har tørket kraftig ut.

Glede og frykt

IRAs beslutning hilses velkommen av politikere både i Storbritannia og Irland, men gleden er blandet med frykt for at de mest ytterliggående katolikker og protestanter igjen vil spenne ben for fredsprosessen.

Sabotasjeforsøk kan ikke minst komme fra en gruppe rabiate utbrytere fra IRA i det såkalte Real IRA, motstandere av fredsavtalen fra 1998, som førte til en deling av makten i lokalparlamentet i Belfast mellom de to stridende folkegruppene.

Real IRA har de siste årene fortsatt linjen med blodige attentat, blant annet granatangrepet på London-hovedkvarteret til den britiske etterretningstjenesten MI6 og massakren på 29 mennesker i Omagh i 1998. De ytterliggående katolikkene brøt ut av IRA etter hærens erklæring om våpenhvile i 1997 og føler seg ydmyket av IRAs avvæpning.

Ingen fredspipe

«Det er andre deler av den republikanske hæren som stadig motsetter seg britisk tilstedeværelse på den irske øyen. De vil uten tvil ta på IRAs kappe og fortsette å utfordre den britiske okkupasjonsmakten,» sa en talsmann for Real IRA, Joe Dillon i går til BBC.

Heller ikke alle protestanter synes rede til å røyke fredspipe. Selv om den politiske krisen ventes avblåst når den protestantiske lederen, David Trimble, antakelig over helgen vender tilbake til arbeidet i lokalregjeringen med de øvrige protestantene, avviser flere protestantiske militsgrupper å følge IRAs eksempel.

Leverer ikke våpen

En av de største, Ulster Defence Association (UDA) ga i går beskjed om at den ikke har noen planer om å uskadeliggjøre eller overlevere deler av sine skytevåpen. Protestantene, som kjemper for å beholde Nord-Irland som en del av Storbritannia, har de siste månedene fått skylden for et økende antall voldelige angrep, og forrige måned sa regjeringen i London at den ikke lenger anerkjenner protestantenes erklæring om våpenhvile fra 1994.

Europas største våpensamling

Protestantenes holdning kan bli avgjørende for hvor mange våpen IRA velger å gi fra seg. Den forbudte frigjøringshæren rår over et av Europas mest fryktinngytende arsenaler skjult bl.a. i utallige underjordiske bunkere. Bare IRAs ledere kjenner arsenalets nøyaktige omfang, men det inneholder ifølge en internasjonal avvæpningskommisjon bl.a. ni raketter, mer enn to tonn Semtex-sprengstoff og over tusen skytevåpen, blant annet 600 AKM-geværer, mange Kalasjnikov-geværer kjøpt i Libya, tunge maskingeværer, bombegranater og flammekastere.

Mesteparten av de tunge våpnene har ikke vært i bruk i den 32 år lange konflikten som til nå har kostet omkring 3.600 mennesker livet.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende

EN FREMTID? Kommer disse skoleguttene i Andersontown, vest i Belfast, til å oppleve et nord-irsk samfunn i fred? Eller skal våpnene fortsatt tale....?
FOTO: PAUL MCERLANE, REUTERS