JAN-PETTER HELGESEN

Et kraftig snøvær har de siste dagene lammet hele den jordanske hovedstad og dens 681.000 innbyggere. Mer enn 20 centimeter med fuktig snø har stanset det meste av samfunnsmaskineriet i kongedømmet.

De fleste arbeidsplasser er stengt. Verken banker, skoler, aviser, fjernsyn, verksteder eller forretninger har vært åpne etter at snøfallet begynte å legge seg tirsdag ettermiddag i en by hvor beboerne er vant med helt andre temperaturer enn dagens kjølige vinder.

I gatene har de mange tusen gule Amman-drosjene, som vanligvis behersker det travle bybildet, vært fullstendig forduftet. Sjåførene våger seg ikke ut på det glatte føret i de uttallige bakkene som preger hovedstaden med en beliggenhet på nesten 1000 meter over havet.

Etter at trafikken meldte pass har ungene tatt over gatene med aking og lek. Bare en sjelden gang har et eller annen fire-hjulsdrevet kjøretøy våget seg utendørs. Med sjåfører uten glattrening er kjøreturene rene sjanseseilasen.

Kaldfronten som kom sigende fra Tyrkia har fått jordanerne til å glemme Saddam Hussein og faren for krig. I kjølige tider har også de mest iherdige av Ammans flittige handelsmenn roet seg ned.

Grensetrafikk

Glemt er uttørkingen av turister, tilreisende og de tidligere så viktige handelspartnere på Vestbredden og Irak. Det meste av de markedene er for lengst brutt sammen på grunn av Israels maktbruk mot palestinerne og de internasjonale sanksjonene mot Irak.

Riktignok er det fortsatt en god del innkjøp av olje som sendes over grensen med tankbiler fra nabolandet i øst. Grensetrafikken har inntil nylig vært relativt stabil, men faren for krig har redusert transporten de siste ukene.

Den felles grenselinjen mot Saddam Husseins rike har satt Jordan i en særstilling. Både USA og FN har sett gjennom fingrene på at jordanene i det skjulte har opprettholdt en viss handel østover tross sanksjonene. En jordansk flyrute mellom Amman og Bagdad blir for eksempel drevet i hemmelighet uten at forbindelsen eksisterer på flyselskapenes datanett

Kong Abdullah bin Hussein som overtok etter faren kong Husseins død i 1999, har erklært at han vil bedre forholdene i landet gjennom økonomisk utvikling. Han er dermed avhengig av å utvikle de vestlige kontakter.

Amerikanske soldater

En såkalt kald fred med Israel er en av forutsetningene for at denne politikken skal lykkes. Samtidig har kongen lagt vekt på å bedre forholdene til de øvrige arabiske land.

Han har også gjort store anstrengelser for å få utvidet kontakt med USA. I den forbindelse har kongen og hans regjering godkjent utplassering av opptil 22.000 amerikanske soldater på jordansk jord. Amerikanerne skal gjennomføre overvåking og redningsoperasjoner på fiendtlig territorium dersom det blir alvor av krigstruslene mot Irak.

Jordan får internasjonalt mye ros for å ha tatt i mot den største kontingenten palestinske flyktninger. Omkring 1,6 millioner palestinere bor i landet. En stor del av disse har levet her siden opprettelsen av staten Israel i 1948.

Vanskelig å skille

Det lange livsoppholdet gjør det etter hvert vanskelig å skille mellom flyktninger og jordanere. Før Israel ble grunnlagt var de to gruppene borgere av samme land, nemlig Transjordanien.

Mange flyktninger er blitt jordanske statsborgere og integrert i den lokale befolkningen. Dette er den viktigste grunn til at Israels statsminister Ariel Sharon hevder at palestinerne på Vestbredden og Gaza allerede har sitt eget land i Jordan.

I kongedømmet bor det også opptil 90.000 flyktninger fra Gazastripen. Disse anses som egyptiske. De blir dermed nektet statsborgerskap i Jordan.

Totalt er det for tiden 13 flyktningleire på jordansk grunn. Av disse ligger fem i distriktet rundt Amman.

Innbyggerne i leirene blir av FN vurdert til å ha det lettere og friere enn mange andre steder. Innen verdensorganisasjonen antas det at mange av flyktningene vil velge å bli boende i Jordan selv om en fredeligere verdens vil gjøre det mulig å vende tilbake til deres opprinnelig hjem og bosteder.