— Han var bare ute for å spille fotball. Han spilte mye fotball. Han gikk på ungdomsskolen. Han var 15 år gammel.

Storebror Siyakha Traoré står utenfor rådhuset i Clichy-sous-Bois og forteller. Det er gått fem døgn siden lillebror Banou og kameraten Ziad døde, fem døgn med brennende biler, tåregass, steinkastende ungdom og tungt utrustet opprørspoliti. Hver natt siden ulykken har det vært unntakstilstand i betongblokk-landskapet en liten halvtimes kjøring fra sentrum i Paris. Og bråket som ble utløst av tragedien torsdag handler om langt mer enn at to ungdommer omkom på meningsløst vis.

- Det finnes vitner

Siyakha forteller nøkternt og uten store ord om hvordan en tredje ungdom som overlevde, kom løpende med brannskader og fortalte hva som hadde skjedd.

— Vi løp dit så fort vi greide, vi kom frem like før brannvesenet. Vi skrek og lyttet etter svar. Men vi kom for sent, sier Siyakha.

Han er i begynnelsen av 20-årene og har bodd det aller meste av livet her utenfor Paris. Foreldrene er innvandrere fra Mauretania, faren er kommunearbeider, moren arbeider på flyplassen. Mandag takket de nei til å møte den konservative innenriksministeren Nicolas Sarkozy, som har erklært full krig mot de kriminelle i Paris' forsteder.

— Vi vil ha sannheten. Det finnes vitner som så det som skjedde, sier Siyakha, som er overbevist om at politiet lyver når de sier at guttene aldri ble jaget av politiet. De tre klatret over et flere meter høyt piggtrådgjerde og inn til en transformatorstasjon.

Siyakha og kameratene forteller at politifolkene så guttene klatre over gjerdet, og at de ikke gjorde noe for å varsle om at det kunne være farlig der inne eller prøvde å få dem ut derfra.

Langsomt roligere

Inntil i går kveld hadde over 70 biler brent i Clichy-sous-Bois siden ulykken torsdag. 31 ungdommer er pågrepet i de nattlige opptøyene, 30 politifolk skadd.

— Det er viktig at folk reagerer på det som hendte. Men det skulle gjerne skjedd på en roligere måte, sier storebror Siyakha Traoré.

Ifølge fransk politi er det blitt roligere for hver natt som har gått siden opptøyene brøt ut. De har lovet at dødsulykken skal granskes grundig, det samme har de sagt om tåregass-angrepet på den lokale moskeen søndag kveld. Tåregass-granaten var av politi-fabrikat, og de mange som var samlet til bønn måtte flykte ut på gaten for å unnslippe.

- Nesten ingen har jobb

På dagen i går var stemningen relativt avslappet i kvartalene rundt moskeen, selv om tilreisende journalister måtte tåle skurer av ukvemsord og trusler fra rasende innbyggere - særlig dersom gjestene viste interesse for de mange utbrente bilvrakene som sto strødd mellom boligblokkene.

Utenfor moskeen, et stort enkelt rom i enden av en stor hvit murbygning som ellers huser butikker, prøvde formannen i den muslimske menigheten, Abderrahmane Bouhout (54), å mane både reportere og trosfeller til sindighet.

— Om dere vil hjelpe oss: Ikke hør på alt ungene her sier. Det virker som bensin på bålet, sier Bouhout, og peker mot de mange sinte ungdommene.

Han er selv innvandrer fra Marokko, og har arbeid, i motsetning til veldig mange andre.

— Nesten ingen har jobb. Foreldrene lever i fattigdom, med kanskje ti barn på to soverom. Og når folk søker arbeid, er det ingen som vil ha dem når de får høre hvor de bor, sier Bouhout.

Uenighet om medisinen

I Clichy-sous-Bois er halvparten av innbyggerne under 25 år. En av fire forsørgere er uten arbeid, ifølge byens egen administrasjon. Og dette er ikke noe særsyn i forstedene til Frankrikes storbyer. Siden 80-tallet har ghetto-preget blitt stadig sterkere, med høy konsentrasjon av lavt utdannede og arbeidsledige innvandrere. Store sosiale problemer med vold, dophandel, våpenbruk og sosial uro har fulgt i kjølvannet - sammen med jevnlige opptøyer.

Forsker Maryse Esterle-Hedibel ved det sosiologiske forskningssenteret Cesdip sa i avisintervjuer denne uken at mange forstads-ungdommer er utestengt både fra arbeidsliv og samfunnsliv, og at de derfor er på utkikk etter påskudd for å gjøre oppstand mot samfunnsordenen. Opptøyene er en metode for å få utløp for frustrasjon over diskriminering og ghetto-dannelse, mente Esterle-Hedibel.

Venter på begravelsen

I går ventet innbyggerne i Clichy-sous-Bois på at de to døde ungdommene skal bli frigitt av myndighetene, slik at de kan bli begravet. Enkelte snakket om at gravferden vil bli en ny og stor demonstrasjon mot politi og myndigheter.

Storebror Siyakha Traoré ville i går ikke spå hva som vil skje videre.

— Jeg aner ikke. Det er umulig å vite. Alle er så sinte. Men uansett vil sannheten til slutt komme for en dag. Det gjør den alltid.

Statsminister Dominique de Villepin møtte ofrenes familier tirsdag, og manet etterpå til gjenopprettelse av ro og orden.

GORM K. GAARE