Det tyrkiske nasjonalistpartiet har de siste ukene øket presset på regjeringen etter økt aktivitet fra PKK i grenseområdene mellom Nord-Irak og Tyrkia. Mandag er den tyrkiske nasjonaldagen, og det er ventet at store menneskemengder vil benytte fridagen til å følge oppfordringen om å delta i demonstrasjoner med krav om kraftfulle aksjoner mot kurderne.

Regjeringen har fått den nødvendige fullmakten fra nasjonalforsamlingen om å rykke inn i Nord-Irak for å ødelegge PKK-basene der. Inntil videre har regjeringen forsterket arbeidet med å finne en løsning via diplomati og har blant annet fått et slags løfte fra den kurderdominerte regjeringen i Nord-Irak om at den skal bidra til å stanse PKK-geriljaen.

Samtidig har den tyrkiske hæren forflyttet store styrker mot den irakiske grensen. Så mange som 100.000 soldater med støtte fra fly, helikoptre og artilleri skal nå stå klar til å rykke over grensen.

Væpnet diplomati

— Jeg tror vi må se på det som skjer som en form for væpnet diplomati, der et av målene er å øke presset på USA til å bidra til en løsning.

Det sier en norsk observatør med god kunnskap om situasjonen i regionen. Observatøren ønsker ikke å navngis av hensyn til videre arbeid.

Gjennom hele oktober har spenningen i grenseområdene økt som følge av flere PKK-aksjoner. Så sent som tirsdag i denne uken infiltrerte en større PKK-gruppe grenseområdene på tyrkisk side. Det er antatt at hensikten var å angripe en grensepost på samme måte som sist søndag der tolv tyrkiske soldater ble drept og åtte ble tatt til fange.

Ubekreftede rapporter sier at 30 PKK-soldater ble drept sist tirsdag, etter at inntrengerne ble avslørt av overvåkingssystemer rundt grenseposten. Da skal tyrkiske soldater ha forfulgt PKK-soldatene flere mil inn på irakisk territorium, støttet av angrepshelikoptre og artilleri, før de ble trukket tilbake.

Anti-kurdisk stemning

Den norske observatøren peker på at hendelsene den siste måneden har ført til en økende anti-kurdisk stemning i Tyrkia.

— Vi skal ikke se bort fra at det som nå skjer, vil bidra til at den såkalte «normaliseringen» for den kurdiske befolkningen vil stoppe helt med de negative konsekvenser dette har for den fra før vanskelige situasjonen mellom kurdere og tyrkere, sier observatøren.

Til tross for fullmakten fra nasjonalforsamlingen til væpnede aksjoner mot PKK-basene i Nord-Irak har regjeringen holdt tilbake og understreket behovet for å finne diplomatiske løsninger.

Dette oppfattes som at Tyrkia ikke vil ødelegge for sine muligheter til å etablere seg som en regional stormakt og ses også i sammenheng med landets forsøk på å bli medlem av EU.

— Styrkeoppbyggingen kan være en del av et spill med mål å oppfatte truslene som troverdige, sier observatøren som peker på at det er lite trolig at regjeringen vil beordre en innmarsj i Nord-Irak nå for å angripe de omkring 3000 PKK-soldatene som antas å ha sine baser der., sier observatøren.

I neste uke kommer USAs utenriksminister Condoleezza Rice på besøk, i dagene etter dette besøket skal Tyrkia være vertskap for en nabolandskonferanse der en invasjon neppe vil bli omtalt i positive vendinger, for å si det mildt.

Observatøren tror også at regjeringen holder tilbake av frykt for hva som vil skje med de gislene PKK hevder å ha tatt.

Et annet forhold som spiller inn, er den store risikoen for at tyrkiske styrker kan bli bundet opp i et langvarig felttog i Nord-Irak. PKK-geriljaen kjenner de vanskelige fjellområdene der vinteren er nær forestående.

Økonomiske sanksjoner

Tyrkias statsminister Recep Erdogan har truet med økonomiske sanksjoner mot Irak, og spesielt regjeringen i Nord-Irak, for å finne en løsning på PKK-basene.

Men den irakiske presidenten, Jalal Talabani, som selv er kurder, har blankt avvist kravene om å stenge alle PKK-baser på irakisk territorium og utlevere PKK-lederne. Talabani sa at Irak ikke kan løse Tyrkias problemer, og at «utlevering av PKK-ledere til Tyrkia er en drøm som aldri vil bli virkelighet».

Og i tyrkisk presse advares det mot at økonomiske sanksjoner mot Irak kan slå tilbake mot Tyrkia selv. Et av tiltakene som har vært nevnt, er å stenge en viktig grenseovergang og dirigere denne transporten via Syria. Men det er uklart om Syria har kapasitet til å håndtere det volumet det er tale om. I tillegg er tyrkisk eksport til Irak noe nær fordoblet fra 2006 til 2007 og har i årets første åtte måneder kommet opp i nærmere femten milliarder kroner.

IBRAHIM USTA