FLEMMING ROSE

Moskva

Kremls bekymring for stemmeprosenten ved morgendagens presidentvalg er åpenbar.

I går var både de religiøse overhodene for den ortodokse kirken og for Russlands muslimer samt Jurij Lusjkov, overborgermester i Moskva, på tv med inntrengende oppfordringer om å gjøre bruk av stemmene sine.

Putins oppfordring

I forgårs måtte president Vladimir Putin selv opptre på skjermen for å minne innbyggerne på at landet blir kastet ut i en dyp politisk krise hvis under 50 prosent møter frem og valget derfor erklæres for ugyldig. Ute i provinsen utlover myndighetene premier til innbyggere som kan få venner og bekjente av gårde, mens andre truer med «bål og brann» hvis folk blir hjemme på sofaen.

NTV, en av få tv-stasjoner som ikke snakker Kreml etter munnen, hadde reportasjen om presidentvalget langt ut i sin nyhetssending i går. Tv-kanalens ukentlige politiske debattprogram «Ytringsfrihet» hadde valgets eneste ukjente, stemmeprosenten, som sitt tema.

Vera, som er frisør i den vestlige delen av Moskva, bekrefter bekymringen. Hun blir hjemme.

Gidder ikke stemme

— Jeg har ventet 21 år på å få en leilighet, men har ennå ikke fått, og derfor gidder jeg ikke stemme, sier hun.

Hennes kollega, Sonja, bryter inn og kaller leende Vera for en et «politisk ubevisst element».

— Herregud, de i toppen har allerede delt alt mellom seg. Vi andre er bare småfisk. Det er ikke noe igjen til oss, tilføyer Vera om fordelingen av den nasjonale formuen under 90-tallets privatisering.

Å si noe slikt til en utlending, til og med til en journalist fra et NATO-land, ville være utenkelig da Mikhail Gorbatsjov kom til makten i 1985. Men i dag er det en frihet som tas for gitt. Det vitner om at noen grenser i det russiske samfunnet er flyttet, selv om de elektroniske mediene utsettes for press hvis de setter søkelyset på de tingene Kreml ikke bryr seg om.

Fyller på stemmesedler

Ved parlamentsvalget i desember, der det var reell spenning om utfallet og flere små partier var på vippen til å komme inn, nådde deltakelsen bare opp i 56 prosent. Det liberale partiet Jabloko og kommunistene hevder at myndighetene puttet ekstra stemmesedler i urnene for å få opp en faretruende lav stemmeprosent.

Innbyggerne har ingen illusjoner.

— Hvis det mangler stemmer sørger de nok for å fylle på litt ekstra, sier den politisk ubevisste Vera.

Ifølge meningsmålinger får Putin 65-75 prosent av stemmene, mens hans nærmeste konkurrenter, sosialisten Sergej Glasjev og kommunisten Nikolaj Kharitonov får fire prosent. Som et passende uttrykk for de politiske styrkeforholdene er det rubrikken «mot alle» på stemmeseddelen som ventes å få flest stemmer etter Putin, nemlig seks prosent.

Reelt dilemma

Avisen Moscow Times presenterte i går leserne for et reelt dilemma.i forbindelse med Putins totale dominans:

«Jo flere som stemmer på Putin, jo mindre behøver han å lytte til dem», skrev avisen.

Moscow Times mente at et valgskred til Putin, med f.eks. 75-80 prosent av stemmene, og en valgdeltakelse på 60-65 prosent vil gi ham frie hender til å gjøre hva som helst og på den måten svekke samfunnets kontroll og overvåking av presidentens makt ytterligere. På forhånd har han absolutt kontroll med parlamentet. De ledende elektroniske mediene fungerer som «his masters voice», egenrådige, regionale ledere er banket på plass og oljebaron Mikhail Khodorkovskij sitter bak murene som en løftet pekefinger til det øvrige næringslivet.

Putins dominans er så overveldende at russiske medier har vært mer opptatt av presidentens nye regjering enn av hans konkurrenter.

— Jeg ønsker ikke at vi alle skal reduseres til statister i vårt eget land. Derfor oppfordrer jeg til å boikotte valget, sa Grigorij Javlinskij, lederen av det liberale partiet Jabloko, som røk ut av parlamentet ved valget i desember, i går til tv-stasjonen NTV.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende