Daglig krever opprørsangrep og vold flere titall menneskeliv i krigsherjede Irak. Det hvite hus nekter hardnakket å omtale den stadig mer omfattende konflikten i Irak som en borgerkrig, men flere sentrale medieaktører og akademikere i USA sier seg nå uenige i Bush-administrasjonens definisjon.

– Det burde vært kalt en borgerkrig for lenge siden, men nå ser jeg ikke lenger hvordan folk kan unngå å kalle det en borgerkrig, sier forskeren Nicholas Sambanis ved Yale-universitetet til The New York Times.

For Iraks sivilbefolkning er imidlertid definisjonsspørsmålet og de semantiske diskusjonene lite interessante.

– Dersom vi hver dag våkner til beskjeden om at mellom 40 og 60 lik er funnet her og der i Bagdad, kan ikke en borgerkrig være så mye annerledes, sier Damis Abdullah, som jobber i det irakiske kulturdepartementet, til nyhetsbyrået AFP.

Helt klart

Forsker Nils Petter Gleditsch ved Senter for borgerkrigsstudier ved Institutt for fredsforskning (PRIO) mener den væpnede konflikten i Irak helt klart er en borgerkrig.

– Vi definerer en krig som en væpnet konflikt mellom to organiserte parter der minst 1.000 personer blir drept i året og minst én regjering er part. Det er rimelig å kalle situasjonen i Irak en borgerkrig ettersom en eller flere opprørsbevegelser åpenbart angriper de offisielle institusjonene, altså regjeringen, sier Nils Petter Gleditsch.

– Det kompliserte med Irak er at det er flere konflikter som pågår på en gang. Mønsteret er så kaotisk at frontlinjene ikke er klare, sier han til NTB.

To elementer

Avisen The New York Times skriver at den vanligste definisjonen på borgerkrig har to elementer: For det første skal de stridende partene komme fra samme land og kjempe om politisk kontroll. For det andre skal konflikten ha krevd minst 1.000 liv, med minst 100 fra hver side.

Dette har fått stadig flere amerikanske akademikere til å se striden i Irak som et klart tilfelle av borgerkrig.

– Jeg mener at det i lengre tid har vært et voldsnivå i Irak som innfrir kriteriene til en borgerkrigsdefinisjon, sier James Fearon, politisk analytiker ved Stanford-universitetet.

– En krig er det i hvert fall. Og den utspiller seg innenfor landets grenser, så det er ikke så mye å stusse på, dette her, sier Ståle Ulriksen, leder i NUPIs avdeling for internasjonal politikk.

Mektige medier

Mandag ble det klart at den amerikanske TV-selskapet NBC vil slutte seg til rekken av mektige medier i USA som har bestemt seg for å karakterisere volden i Irak som en borgerkrig. Kanalen sier den kom fram til definisjonen etter å ha konsultert flere eksperter.

Redaktøren for Newsweek International, Fareed Zakaria, mener det ikke er noen tvil om at konflikten i Irak er en borgerkrig. Los Angeles Times har valgt å fjerne hermetegnene rundt ordet borgerkrig når avisen omtaler konflikten i Irak.

– Når USA ikke vil kalle konflikten en borgerkrig, er det vel fordi de selv ikke har klart å etablere ro og orden. Det vil være å innrømme nederlag at situasjonen er så kaotisk, sier Gleditsch i PRIO.

– USA står i en situasjon der de på den ene siden må beskytte partene i Irak og samtidig slåss mot dem. Det er fredsbevaring midt i kampene, sier Ståle Ulriksen i NUPI.