STEIN VIKSVEENHaag

Hvis den jugoslaviske eks-presidenten Slobodan Milosevic skulle bli innlevert til FNs krigsforbryterfengsel i morgen, må han regne med tre-fire års ventetid før saken mot ham er i gang. Det skyldes ikke bare at det blir det hittil tyngste rettsoppgjøret for en domstol som i 1993 ble opprettet av FNs sikkerhetsråd for å straffe Balkans krigsforbrytere.

Det skyldes også at flere og flere blir låst inn i fengselet. For noen av dem er rettssakene i full gang, mens andre må vente før de får møte sine dommere.

Skal ta hovedmennene Som Nürnberg-domstolen etter annen verdenskrig skulle dømme de ansvarlige for nazi-systemet, ble Haag-domstolen satt til å ta hovedmennene bak krigene og ugjerningene på Balkan. Men det er først de siste par årene at noen av de mest kjente generalene og oberstene er arrestert og at domstolen har fått hånd om en av sjefarkitektene bak den "etniske rensingen", den tidligere serbisk-bosniske presidenten Biljana Plavsic.

I mellomtiden har domstolen konsentrert seg om håndlangerne, bødlene, drapsmennene og torturistene.

Haag-domstolen hadde ingen enkel start. Det var dårlig med penger og personale. Økonomien satte grenser for hvor ofte etterforskerne kunne reise til Balkan for å avhøre mulige mistenkte og vitner. Så lenge krigene ennå raste, kunne det også være en livsfarlig oppgave for etterforskerne.

I mellomtiden opererer domstolen med et budsjett på nærmere en milliard kroner i året. Nesten hver dag pågår det fem saker parallelt i tre rettslokaler. Fra neste år skal det bli seks rettssaker per dag.

I et møysommelig arbeid er mistenkte gjerningsmenn og bakmenn blitt sporet opp på Balkan og ofte i oppsiktsvekkende aksjoner fra KFORs kommandosoldater arrestert og brakt til Haag.

Når det går fremover skyldes det ikke minst at domstolens liste over ettersøkte personer blir holdt hemmelig. Flere av gjerningsmennene vet neppe at de er i søkelyset. Da er det lettere å få dem tatt.

Apparatet utvides For å holde tritt med den store pågangen av nye saker har FN nettopp utnevnt 27 nye dommere fra ulike land. De blir ikke fast engasjert, men skal arbeide som normalt ved sine nasjonale domstoler, og bare være parat til å gå inn i en sak når behovet melder seg.

Domstolen har ikke skriftlig fastlagt straffeutmålingen, men orienterer seg etter de lover som gjaldt den gangen Jugoslavia brøt sammen fra 1991. Eneste unntak er at dødsstraffen er avskaffet og erstattet med livsvarig fengsel.Etter hvert som de dømte skal sone sine straffer blir de overført til fengsler i de av FNs medlemsland som har sagt seg villig til å ta dem imot. Norge er ett av de landene som allerede har fått en fange.

Ingen vet ennå nøyaktig når FN-domstolen i Haag vil ha avsluttet sitt arbeid. Det er foreløpig utarbeidet anklager mot 98 personer, hvorav 38 sitter i FN-fengselet og tre er løslatt med kausjon. Det betyr at det ennå er 57 personer på frifot ett eller annet sted på Balkan. Ingen utenforstående vet hvor langt man er kommet i å spore dem opp.

Ifølge den sveitsiske sjefanklager Carla del Ponte sitter domstolen inne med bevis mot i alt 250 personer, som det kan bli reist anklage mot. Men det haster. De siste anklagene må være ferdig utarbeidet senest i 2005. Etter den tid vil rettssakene fortsette i ennå fem, seks år. Det betyr at rettsoppgjøret etter Balkans kriger ikke er over før tidligst i 2010. Stavanger Aftenblad/Bergens Tidende