I de siste dagene har det kommet fram at president Barack Obama vurderer å sette fri den spionasjedømte Jonathan Pollard i et desperat forsøk på berge fredsforhandlingene i Midtøsten fra kollaps.

Analytikeren i den amerikanske marinen soner en livstidsdom for å ha gitt Israel store mengder informasjon om amerikanske våpensalg til arabiske land og Pakistan.

De militære og etterretningsvesenet har i alle år siden han ble pågrepet på 80-tallet resolutt motsatt seg at han skulle løslates, trass i at Israel flere ganger har bedt om det. De ser på ham som en forræder som svek sitt fedreland for penger.

Da Bill Clinton vurderte å sette ham fri i bytte mot israelsk medgjørlighet, truet CIA-direktør George Tenet med å gå av, og planen ble lagt på is.

Ny bekymring

Nye forlydender om at han kan bli satt fri, har vakt ny bekymring blant de militære og i NSA, som ennå ikke har kommet over sjokket etter lekkasjene som Edward Snowden sto for i fjor.

— Han må ikke løslates. Han må sone hele straffen. Jeg håper han råtner lenge i fengselet, sa den republikanske senatoren Mark Kirk, som er reservesoldat i marinen, da han ble spurt.

Flere tjenestemenn sier at Pollard ga sine israelske kontakter kofferter fulle av høyt klassifiserte dokumenter. De mener en løslatelse ville være et svik mot etterretningen, særlig siden de føler at USA ikke ville få nok igjen.

Fengslingen av Pollard har vært et sårt punkt i forholdet mellom USA og Israel i snart 30 år. Om han betraktes som en forræder i USA, er han en helt på høyresiden i Israel, der det har vært en kampsak å få ham satt fri.

Etter at han ble dømt, fikk han israelsk statsborgerskap som en påskjønning.

Fordi saken er så viktig for Israel har en løslatelse av Pollard dukket opp som et mulig forhandlingskort for å berge fredsforhandlingene som utenriksminister John Kerry satte i gang i fjor og som er på randen av kollaps.

Gir opp prosessen

Palestinerne truer med å bryte forhandlingene fordi Israel har nektet å løslate de siste fangene de hadde forpliktet seg til å løslate.

Palestinerne har også fått nok av at Israel gjennom hele forhandlingsprosessen har nektet å stoppe byggingen av boliger på den okkuperte Vestbredden til tross for at Kerry lovte dem at boligbyggingen skulle dempes. Så sent som mandag ble ytterligere 700 boliger godkjent.

Israel på sin side holder tilbake fangene for å presse palestinerne til å forlenge forhandlingene ut over fristen 29. april, og Israel har også kommet med et krav om at palestinerne anerkjenner Israel som en jødisk stat.

Tirsdag kunngjorde Palestinas president Mahmoud Abbas at Palestina har bedt FN om å bli tatt opp som medlem i 15 FN-organisasjoner, noe som tas som et signal om at de har gitt opp håpet om at forhandlingene skal føre til noe.

Dilemma

USA spekulerer på om de kan tilby Israel en løslatelse av Pollard mot at Israel setter fri fangene de skulle løslatt, pluss ytterligere 400 fanger, og fortsetter forhandlingene.

Men dilemmaet for Obama er om USA ville få nok igjen for en løslatelse av Pollard til at det ville være verdt å gi fra seg forhandlingskortet, ikke minst når de militære er så imot det.

Samtidig sier pragmatikerne at Pollards rolle som forhandlingskort raskt er i ferd med å forsvinne, siden han etter planen skal prøveløslates neste år uansett.

— Han er på slutten av sin soning og er ikke av etterretningsverdi for oss lenger. Hvorfor ikke bytte ham mot noe av verdi mens vi kan, sier Fred Burton i etterretningsfirmaet Stratfor.