LINE NOER BORREVIK

2000 norske veterinærer får stadig mer å gjøre med å bevare helsen til 1,1 million hunder, katter og smågnagere — som kaniner, ildere, hamstere, marsvin og rotter. I tillegg kommer nærmere fire millioner akvariefisk.

— Det finnes ikke arbeidsledighet, til tross for at vi aldri har hatt så mange veterinærer som nå. Samtidig vet vi at landbruket bruker færre veterinærtjenester. Bare for storfe er etterspørselen halvert det siste tiåret, sier rektor ved Veterinærhøgskolen, Lars Moe.

I andre bransjer ville et tilsvarende fall i markedet ført til konkurser og arbeidsledighet, mener Moe, men veterinærene ser ut til å ha nok å gjøre. Mattrygghet og akvamedisin er viktige arbeidsområder i veterinærfaget, men det er først og fremst innen smådyrmedisin veksten skjer. I 1990 talte Smådyrpraktiserende veterinærers forening (SVF) omlag 400 medlemmer. Nå er de nær 800 organisert. Dessuten driver mange veterinærer smådyrpraksis ved siden av tradisjonell stordyrpraksis.

Pop blant studenter

Interessen for smådyr og familiedyr avspeiles også på Landbrukshøgskolens seksjon for smådyrfag.

— Søknaden til husdyrfagene er stor, og halvparten av de nye studentene sa i høst at de vil spesialisere seg på sports- og familiedyr - i hovedsak hest, hund og katt, forteller seksjonsleder Bjarne Braastad.

— Endringen de siste årene er påfallende, særlig når det gjelder katt. Inntil nokså nylig var det uvanlig å bruke store summer på en syk katt. Man kunne jo bare få en ny, sier Braastad, som er professor i etologi - læren om dyrenes atferd.

— Relasjonene har endret seg radikalt. Hunden er ikke lenger vakthund, og katten er ikke lenger musefanger. Faktisk er funksjonen som musefanger det minst viktige argumentet for å ha katt. Folk har kjæledyr for kos og selskap, ikke for nytten, sier Braastad.

Han underviser i helseeffekten kjæledyrhold har på mennesker, og er svært opptatt av båndene mellom mennesket og dets beste venn.

— Særlig for mennesker som lever alene kan kjæledyrene være sentrale, nærmest som en garanti mot ensomhet, mener Braastad.

Hofter og gullkroner

Tannregulering, hofteoperasjon, grå stær-operasjoner og rotfyllinger er blant tilbudene som finnes. Keisersnitt er ikke uvanlig, og det kreftsyke kjæledyret kan i prinsippet få samme slags behandling som mennesker. En hundejeksel kan også få ny krone, gjerne av gull.

— Bak ligger dyreeiernes holdninger til dyrene. Amerikanerne mener vi ikke skal snyte dyrene våre for det vi unner oss selv, også når det gjelder helsetjenester, sier Geir Birkeland, som er sekretær i Smådyrpraktiserende veterinærers forening.

— Vårt forhold til kjæledyrene utvikler seg i retning av det vi ser i Vest-Europa og Nord-Amerika. Men vi ligger om lag 15 år etter, mener Lars Moe.

Eva Kristin Sjøberg har praktisert som veterinær i Stavanger i 20 år, og er en av 14 norske spesialister på smådyrsykdommer. Hun forteller om en voldsom vekst innen smådyrmedisin.

— Da jeg begynte, var det én klinikk i dette området, nå er det seks smådyrklinikker på Nord-Jæren. Veksten vi ser i markedet skyldes nok behandlingen vi etter hvert kan tilby.

Behandlingen blir mer avansert, med bedre utstyr, og vi har mer kompetanse. Det betyr at vi kan hjelpe flere, og gi eierne flere muligheter, forklarer hun.

Money, money, money

Veterinærregningen kan komme opp i femsifrede beløp, særlig hvis situasjonen er akutt og veterinæren må kalles ut midt på natten. De fleste behandlingene er langt rimeligere, men det går fort noen hundrelapper hos dyrlegen, særlig siden tjenestene er momsbelagt.

— Både viljen og evnen til å betale er til stede, samtidig som at vi ser at det blir mer sosialt anerkjent å bruke penger på kjæledyret. De eldste generasjonene hever nok fortsatt på øyenbrynene når folk bruker store summer på katten sin - man kan jo bare få en ny ý men vi ser at stadig flere har et forhold til kjæledyret som et individ, en venn med personlighet og særpreg. Det fine med kjæledyr er jo at de aldri blir sure, sier Lars Moe, rektor ved Veterinærhøgskolen.

Veterinærene diskuterer hele tiden hvor grensene for medisinsk behandling av dyr skal gå, men Moe mener kostnader ikke bør blandes inn i den etiske debatten.

— Grensene flyttes hele tiden, og det er klart at når behandlingsformer blir rimeligere, vil etterspørselen stige. Men fortsatt bør det være sånn at dyr ikke skal behandles hvis det ikke er grunn til å tro at livskvaliteten blir god.

Livsforlengende behandling med lidelser er det ingen som går inn for, men jeg har respekt for folk som vil bruke penger på sin kanskje beste og eneste venn. Samtidig er det å avlive kjæledyret en beslutning som eierne kanskje trenger litt hjelp til å ta.

Stavanger Aftenblad/Bergens Tidende