Det som var et forskningsprosjekt ved Chr. Michelsens Institutt (CMI) har i løpet av få år blitt et av de største sentrene for korrupsjonsbekjempelse i Nord-Europa.

Hovedoppgaven er å bistå giverlandene med å sikre at bistandsmidlene blir brukt på riktig måte, og at de, helt eller delvis, ikke havner i lommene til korrupte tjenestemenn, både i offentlig og privat sektor.

Utstein-samarbeidet

U4 er et resultat av det såkalte Utstein-samarbeidet mellom bistandsministerne fra Nederland, Storbritannia, Tyskland og Norge. Høyt prioritert i dette samarbeidet var bekjempelse av korrupsjon i de landene som mottok bistand.

CMI vant anbudskonkurransen om lokalisering av forskningsprosjektet i 2002 på grunn av sitt allerede etablerte forskningsmiljø. I 2008 ble forskningsprogrammet omgjort til et ressurssenter, integrert i CMI, og U4 er blitt en merkevare i anvendt antikorrupsforskning.

Større bevissthet

– Det er først de siste 10-15 årene at det er drevet skikkelig forskning om korrupsjon. I Verdensbanken var korrupsjon nærmest for et fyord å regne så sent som på midten av 1990-tallet. Der ønsket man ikke å diskutere anklager om korrupsjon i enkelte land, det lå utenfor bankens myndighetsområde, sier lederen for U4, dr. oecon Odd-Helge Fjeldstad.

– I dag kan vi fastslå at verden plages av omfattende korrupsjon til skade for både giver— og mottakerland. Men vi skal også huske på at korrupsjon ikke ville kunnet finne sted om ikke det flernasjonale bankvesen, revisjonsselskap m.m. hadde, og har, spilt viktige roller som rådgivere og tilretteleggere. Uten «hjelp» fra slike, ville verken statsledere, politikere, embetsmenn eller forretningsfolk i hemmelighet kunnet bygge seg opp større eller mindre formuer. Vi må også huske på at korrupsjon ikke er et fenomen som bare kan knyttes til offentlige virksomheter og politikere, det er også omfattende korrupsjon i privat sektor. Bildet av korrupsjon er mer omfattende og sammensatt enn å fokusere på korrupte politikere og byråkrater. Kanskje burde vi se mer på store kapitalstrømmer som havner i skatteparadis, fremholder Fjeldstad.

«Verstingene»

– Hvilke land kommer høyest på listen over de korrupte?

– Det er en lang liste. Skal jeg nevne noen må det bli Afghanistan, Den sentralafrikanske republikk, Tsjad, De palestinske selvstyreområdene, Angola og Nigeria. Land som nylig er kommet ut av konflikter, f.eks. Kambodsja og Øst–Timor, plages også med mye korrupsjon. Man skal huske at korrupsjon har mange former, det er ikke mulig å trekke sammenligninger fra land til land. Afghanistan skiller seg f.eks. fra Haiti. Derfor er det også så viktig at man skaffer seg kunnskap. Her vil U4 spille en rolle, sier Fjeldstad.

Korrupsjonsnettverket

Han peker på at korrupsjon gjennomsyrer enkelte samfunn og trekker frem et eksempel fra det sørlige Tanzania.

Her ble det drevet overhogst i stor stil i regnskogen, uten at myndighetene var klar over det. Nettverket startet med skoghoggerne og endte opp med toppembetsmenn og forretningsfolk som manipulerte lovverk og bestemmelser for utnyttelse av skogen. Tømmeret ble til syvende og sist solgt til Kina, kom det frem i en omfattende undersøkelse.

Tapet for Tanzania beløp seg til millioner av kroner.

Korrupsjon er som oftest knyttet til utnyttelse av naturressurser. Olje- og mineralrettigheter er klassiske eksempler, nå er det mye forskning om utnyttelsen av fiskeriressursene. Oppmerksomheten er også blitt rettet i større grad mot offentlige tjenester, f eks politi og helsevesen.

Mangler politikken

– Alle er enige om at korrupsjon er en uting. Det undergraver statsbyggingen. Skal vi være realistiske, må vi kanskje innse at det ikke er mulig å utrydde uvesenet fullstendig. Men det er mulig å redusere korrupsjonen betydelig. Vi har redskapene, men mangler politikken, fremholder Fjeldstad.

Redskapene finnes bl.a. i ressurssenteret som er bygget opp ved CMI.

Herfra drives det databasert undervisning – virtuelle klasserom – globalt, det tilbys klasseromsundervisning på stedet, og via datatjenester kan man få tilgang til kunnskaper om korrupsjonsbekjempelse så å si på timen. I samarbeid med sekretariatet til Transparency International i Berlin er det opprettet et svarsenter som fungerer som «problemløser» – korte spørsmål besvares i løpet av 48 timer, lengre svar gis innen ti dager.

– Finnes det korrupsjonsfrie land?

– I den grad det kan snakkes om land uten korrupsjon, er Botswana, Costa Rica og Chile gode eksempler, sier Odd-Helge Fjeldstad.

U4: – Korrupsjon har mange former, sier senterleder Odd-Helge Fjeldstad (til v.). Her sammen med dataingeniør Robert Sjursen.
Ørjan Deisz
VERSTINGLAND: Afghanistan er et av landene som havner høyest på listen over korrupte land.
Bjelland, Håvard