— Dette kan være en opptrapping som ikke er villet, sier Shannon N. Kile ved det svenske fredsforskningsinstituttet Sipri. Han har selv besøkt Nord-Korea flere ganger.

Nord-Korea anerkjenner ikke grensen gjennom Gulehavet, og det har vært flere sammenstøt i området tidligere.

— Jeg mener dette må sees i sammenheng med den bredere konflikten om grensen, sier forskeren, som leder atomvåpenprosjektet ved Sipris program for våpenkontroll og ikkespredning.

Nord-Korea har ofte tidligere brukt voldsomme midler, blant annet rakettoppskytinger og prøvesprengninger, for å skaffe seg internasjonal oppmerksomhet og sette seg i en forhandlingsposisjon.

Men hendelsen i Gulehavet kan like gjerne være et uttrykk for hvor spent forholdet mellom Nord- og Sør-Korea er, særlig langs demarkasjonslinjen som har vært en de facto grense siden Korea-krigen.

Sør-Korea har opplyst at de drev prøveskyting i området, noe som kan ha blitt mistolket av Nord-Korea.

Nord-Korea har en av de største militære styrkene i verden, påpeker Kile, og den er i stor grad innrettet mot operasjoner mot Sør-Korea. Men Nord-Korea har ikke kapasitet til en langvarig krig, påpeker Kile.

— Nord-Korea ville tape, men på en måte som vil kunne skape mye ødeleggelse og gjøre store skader, sier han.

Han påpeker at landets artilleri og konvensjonelle raketter kan nå den sørkoreanske hovedstaden Seoul.