Kun få dager etter de katastrofale hendelsene i Japan, florerer konspirasjonsteoriene på blogger og sosiale medier.

«Alle» har en mening om hva som egentlig forårsaket tsunamien, som skulle vise seg å påføre japanerne de verste ødeleggelsene siden den annen verdenskrig.

Månens posisjon i forhold til jorden, et forsøk på å holde oljepriser nede og et amerikansk undersjøiske atomeksperiment er alle hete poteter i konspirasjonsdelen av verdensveven.

Lars G. Svåsand, professor i sammenliknende politikk. FOTO: Grethe Nina Hestholm

— Økende tendens Lars Gerhard Svåsand, professor i sammenliknende politikk ved UiB, er ikke overrasket og bekrefter at fenomenet er langt fra nytt.

— Dette er et generelt fenomen etter store katastrofer eller enkelthendelser som det er vanskelig å finne årsaken til, sier han til bt.no.

Han ser tendensen typisk etter hendelser som ikke blir oppklart, som Palme- og Kennedy-drapene, men også etter store katastrofer som 11. september.

— Når folk mangler opplagte forklaringer, trigges behovet hos noen for å finne den «egentlige» årsaken.

Trigger

Svåsand tror konspirasjonsteoriene får bein å gå på fordi japanske mynigheter er unnvikende med informasjon.

— Konfliktskyhet er et gjennomgående trekk ved japansk politikk. Myndighetene er unektelig vage. Når de skyver konfliktene under teppet, trigges spekulasjoner om hva som egentlig foregår, mener professoren.

Den enorme informasjonstrømmen på nett gjør også at konspirasjonsteoriene spres i rekordfart.

— Når de når et større publikum så raskt, øker også omfanget, tror professoren.

Hvorfor oppstår konspirasjonsteoriene? Si din mening i feltet under!