Hercules-maskinen som fraktet kongen og hans følge, landet i strålende solskinn omtrent klokken 19.30 norsk tid tirsdag. Med på flyet var klimaminister Tine Sundtoft (H) og justisminister Anders Anundsen (Frp), som har ansvaret for å koordinere polarsakene i regjeringen.

Kongen har aldri tidligere besøkt denne delen av sitt rike. Like foran nesa på Hitler-regimet ble Dronning Maud Land annektert av Norge i 1939. Den direkte foranledningen for annekteringen var nemlig rykter om tysk interesse for området, som er sju ganger Norges størrelse.

Den gang var det vilkårene for hvalfangstnæringen den norske regjeringen først og fremst var opptatt av, nå er det klimaforskningen som i hovedsak motiverer permanent norsk tilstedeværelse.

Underveis i det tre dager lange besøket på Troll-stasjonen vil kongen få innblikk i regjeringens arbeid med to forestående stortingsmeldinger om norsk polarpolitikk. Den ene omhandler Antarktis, den andre Bouvetøya, som ble annektert av Norge allerede i 1927.

Krill og cruise

Norge fanger mer krill i Antarktis enn alle andre land til sammen. Men vekstmulighetene er store, mener regjeringen.

Også cruiseturismen kan vokse i det ugjestmilde Sørishavet, til tross for begrensningene som det internasjonale lovverket setter. Det er i alle fall hva en forestående stortingsmelding om norske interesser og politikk i Antarktis åpner for.

— Når det gjelder krillfisket, er vi godt under de kravene som stilles til en forsvarlig høsting. Innenfor svært strenge miljøkrav er det vekstpotensial her. Turisme er også en voksende næring i Antarktis, sier statssekretær Lars Jacob Hiim i Nærings- og fiskeridepartementet til NTB.

Vekst

To norske selskaper driver krillfiske i dag. Råvaren brukes som kosttilskudd og innen kosmetikk og medisin samt til fôr i oppdrettsanlegg.

— Man kan sannsynligvis høste av denne ressursen i mye større grad enn i dag, sier direktør Jan-Gunnar Winther i Norsk Polarinstitutt.

I dag fanger de norske selskapene om lag 200.000 tonn krill, et tall som inkluderer fangsten som foregår i Barentshavet.

Ligger fast

Stortingsmeldingen om Antarktis er den første i sitt slag. Men hovedlinjene i den norske polarpolitikken vil være gjenkjennelige, forsikrer klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H).

Det innebærer at de internasjonalt omstridte, norske suverenitetskravene ligger til grunn. Regjeringen skal også levere en stortingsmelding om Bouvetøya. Begge skal fremmes for Stortinget i løpet av våren.

Havet stiger

— Utslagene av klimaendringer inntrer tidligst, sterkest og raskest i Arktis og Antarktis, sier Jan-Gunnar Winther.

På Antarktishalvøya har lufttemperaturene steget med 2,5 grader de siste 50 årene. Det er fem ganger raskere enn det globale gjennomsnittet.

Samtidig fører høyere havtemperatur til at ismassene som omgir kontinentet smelter - noe som i vesentlig grad bidrar til at havnivået ifølge FNs klimapanel vil stige med mellom 0,5 og 1 meter i løpet av århundret.

ta26a38a.jpg
Tore Meek / NTB scanpix