Venus blir ofte kalt Jordens søsterplanet, fordi den er omtrent like stor, er Jordens nærmeste nabo og har ganske lik sammensetning. Men forskjellene er nok større enn likhetene. På overflaten av Venus er det varmt nok til å smelte bly, og trykket tilsvarer 90 jordatmosfærer. Det er samme trykk som man finner en kilometer under havets overflate. Og et stykke opp i atmosfæren blåser vinder med hastigheter på opp til 350 kilometer i timen.

Tvillingsonde

Romsonden Venus Express er en tro kopi av den europeiske sonden Mars Express som nå går i bane rundt Mars og har forsynt oss med utrolig detaljerte bilder av overflaten på den røde planet.

Den 1.270 kg tunge Venus-sonden har de samme avanserte instrumentene om bord, og det er stor spenning knyttet til informasjonen som om kort tid blir sendt fra banen rundt Venus.

Den europeiske romsonden er på langt nær den første som ankommer Venus. Fra før har mer enn tjue sonder blitt sendt dit, men forventningene til resultatene denne gang er store.

Drivhuseffekt

En av grunnene til at Venus er interessant å finne ut mer om, er den voldsomme drivhuseffekten som varmer opp planeten. Som Jorden hadde Venus trolig store vannmengder en gang, men dette er kokt vekk for lengst.

Ved å finne ut hvorfor Venus utviklet seg så annerledes (rent bortsett fra dens plassering nærmere solen) tror forskerne at de kan lære ting av betydning for å forstå klimautviklingen på vår planet.

Liv?

Og selv om Venus trolig er det sted i solsystemet der levende liv skulle ha vanskeligst for å klare seg, kan det ikke utelukkes.

I de øvre skylagene er trykk og temperatur annerledes enn nede på bakken. Noen titalls kilometer over bakken er trykket omtrent som på Jorden, og temperaturen ligger rundt 70 grader. Her er det fra før observert stoffer, blant annet karbonylsulfid, som i mange sammenhenger regnes som et sikkert tegn på liv. Stoffet er svært vanskelig å lage på kunstig vis, men de første mikrobene på Jorden laget slikt, så kanskje også på Venus?