Nærpasseringen av jorden gir romsonden ekstra fart, så den kan spare brennstoff når den skal millioner av kilometer av gårde mot målet, kometen 67 P/Churyumov-Gerasimenko.

Går alt som det skal, vil en del av Rosetta foreta den første kontrollerte landingen noensinne på en komet.

Godt fart

I det Rosetta passerer jorden tirsdag kveld blir farten drevet opp til 45.000 kilometer i timen. Det er 12,5 kilometer i sekundet, eller strekningen Oslo-Kirkenes på grovt regnet tre minutter.

Farten trenger den, for reisen ut mot kometen er ekstremt lang.

Rosetta ble skutt opp i bane rundt Solen 2004, og den bruker 10 år på reisen ut til kometen. Sist Rosetta nærpasserte jorden var i 2005.

Når stevnemøtet med 67 P/Churyumov-Gerasimenko finner sted i 2014 er kometen så nært Solen som den kommer.

Vanskelig landing

Rosetta møter kometen i mai 2014. I et halvt år skal den studere kometen og justere sin egen bane rundt himmellegemet, før landingsenheten Philae blir sendt ned mot kometen i november.

Lykkes denne første kontrollerte landingen på en komet, forventer astronomene å få kunnskap og data som de har drømt om i årevis.

Budbringere fra fortiden

Astronomene kaller nemlig kometene for «budbringere fra fortiden».

De er skitne snøballer som inneholder urstoffet som solsystemet ble laget av for 4.6 milliarder år siden. Forskerne vet ikke så mye om kometenes bestanddeler, annet enn at de har vært nesten uberørte siden opprinnelsen.

Flere forsøk har vært gjort på å finne ut hva kometer består av, men det er ingen tvil om at hvis ESA lykkes med landingen i 2014 vil instrumentene på Philae gi de beste svarene til nå.