Geir Omdal stirrer på skjermen. I møterommet sitter åtte andre, alle med samme konsentrerte blikk. Menneskene på skjermen er blanke i ansiktet. Det kan være snakk om sekunder før verdenshistorie blir skrevet.

— Nå venter vi bare på beskjed om den har «touchet» eller ikke, forklarer Geir Omdal, teknologi -og markedsansvarlig hos Prototech på Fantoft.

Det han egentlig sier, er at verden i disse minuttene rundt klokken 17 onsdag ventet på beskjed om landeren Philae har landet trygt eller ikke på kometen 67P.

Applaus både i kontrollrommet og på Fantoft. Philae har landet. Etter ti år i rommet.

— Jeg var litt nervøs i noen minutter, innrømmer Geir Omdal.

- Motiverende

— Det er helt fantastisk. Det har vært veldig spennende de siste dagene. Spesielt når vi ser hvor viktig dette er for romfartsindustrien. At dette ble en suksess er veldig motiverende for oss jobber med romfart, forteller Omdal.

Både Omdal og administrerende direktør i Prototech, Marian Melle, jobbet i bedriften da de leverte deler til testing av romsonden Rosetta som i dag sendte ut en slags robot som landet på kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko.

PROTOTYPEN: Dette er en lignende type simuleringsenhet som Prototech leverte til testing av Rosetta.
EIRIK BREKKE

— Nå skal de hente ut informasjon. Og så vil det tas en masse prøver for å få bedre forståelse for hvordan kometene er bygget opp, forteller Omdal.

Kometer er romobjekter på evig vandring blant planetene og kan inneholde støv og is fra den kosmiske urtåken som solsystemet ble dannet av for 4,6 milliarder år siden. Philae skal finne ut mer om dette «urmaterialet» for å gi oss ny forståelse av solsystemets opprinnelse.

- Hvordan har det vært å følge utviklingen?

— Det har vært veldig spennende, spesielt når du er en del av det. Og så betyr det mye for oss som jobber med prosjektet, forteller Marian Melle.

- Om det hadde gått skeis, hadde dere følt noe ansvar da?

— Nei, vi har levert test-enhetene. Instrumentene som ble brukt ble tatt på etter. Men vi er med i prosjekter der våre komponenter skal ut og fly, og da er det klart man føler på et stort ansvar, sier Melle.

— Stort skritt for menneskeheten

På nettsiden til Norsk Romsenter kan du lese mer om Rosetta-prosjektet.

Landingen førte til jubel og applaus blant forskerne som fulgte spent med på om romsonden ville treffe kometen, lande trygt og feste seg. Prosjektet ble godkjent av Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA i 1993 og har vært forberedt i flere tiår.

— Dette er et stort skritt for menneskeheten, sier Jean-Jacques Dordain, ESAs generaldirektør.

— Jeg gjentar det jeg sier etter hver suksess. Det største problemet med suksess er at det ser lett ut. Når man legger sammen alle som har bidratt til dette, så vet man at det ikke kommer av seg selv. Det er resultat av hardt arbeid og ekspertise, sa han.

DET FØRSTE BILDET: Landingsproben Philae har tatt et bilde av kometen.
SKJERMDUMP FRA TWITTER

6,5 milliarder kilometer

Onsdagens forsøk på en kontrollert landing på en komet er det første i historien. Det er også høydepunktet i en romferd som har vært forberedt i årtier. Den europeiske romorganisasjonen ESA, der Norge er et av medlemslandene, godkjente prosjektet i 1993, og sondene ble sendt av gårde med en Ariane-rakett fra Fransk Guyana i 2004.

Etter mer enn et tiår underveis, har «kometjegeren» Rosetta og landingssonden Philae tilbakelagt 6,5 milliarder kilometer gjennom verdensrommet. I august var Rosetta framme ved målet, en komet oppdaget i 1969 av sovjetiske forskere.

Siden har Rosetta langsomt gått i bane rundt kometen, og forskerne har valgt ut en landingsplass for Philae, som i praksis er en avansert laboratorierobot.

Du kan følge både Philae og Rosettas ferd i rommet på Twitter.

— Terningen er kastet

Gjennom ferden ned til overflaten sender Philae tilbake informasjon om støvet og gassen den registrerer underveis.

Når Philae når fram til kometens overflate, vil den møte en ujevn, forrevet overflate merket av kratre, klipper og kampestein på størrelse med hus. Har sonden kurs mot en kampestein, er det lite forskerne kan gjøre for å hindre et uheldig utfall.

— Terningen er kastet. Philae må lande, nå er det ikke mer vi kan gjøre, sa ESA-sjef Jean-Jacques Dordain.

Vel framme skal landingssonden etter planen bruke de ti avanserte instrumentene om bord til å sende tilbake bilder og data.

Kometer er romobjekter på evig vandring blant planetene og kan inneholde støv og is fra den kosmiske urtåken som solsystemet ble dannet av for 4,6 milliarder år siden. Philae skal finne ut mer om dette «urmaterialet» for å gi oss ny forståelse av solsystemets opprinnelse.

Skulle landingen mislykkes, vil ESAs team likevel fortsette utforskningen av kometen. Moderfartøyet Rosetta skal følge kometen med navnet 67P/Churyumov-Gerasimenko videre, i alle fall hele neste år.

TESTUTGAVE: To av simuleringsenhetene fra Fantoft montert på toppen av en halvferdig testutgave av Rosetta. Prototech designet, produserte og testet ca 80 av disse.
prototech